Nynorskordboka
mæling 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei mæling | mælinga | mælingar | mælingane |
Opphav
av mæle (4Tyding og bruk
det å slå, sparke eller kaste hardt og planlaust
Døme
- fotballkampen var prega av mykje mæling