Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vis 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt vís i sammensetninger, beslektet med vise ( og vite

Betydning og bruk

(vanlig eller tradisjonell) måte å være på eller å gjøre noe på;

karakteristisk trekk ved noe som skjer;

måte (, 1), framgangsmåte;

vane, væremåte, skikk (2)

Eksempel

på nordlendingers vis;
det kan ikke fortsette på dette viset;
nå, på det viset;
han er snill på sitt vis

Faste uttrykk

på sett og vis
på en eller annen måte

Artikkelside

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;

(folkelig) sang (2)

Eksempel

synge en vise;
visa om Bendik og Årolilja

- folkevise
- skillingsvise

Faste uttrykk

den gamle visa
noe en ofte har hørt før
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
halvkvedet vise
noe som ikke sies rett ut
ideen begynte som en halvkvedet vise

Artikkelside

visum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av videre ‘se’

Betydning og bruk

tillatelse til å reise inn eller ut av et land;

jamfør innreisetillatelse og utreisetillatelse

Eksempel

søke om visum;
bli nektet visum

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen;
hun var tidlig på’n 17. mai

Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av melos ‘sang, melodi’ og ode ‘dikt, sang’

Betydning og bruk

tonerekke som danner en rytmisk helhet
Eksempel
- en fengende melodi;
- sette melodi til et dikt;
- visa går på melodien til ‘Alle fugler’
tonegang i et språk eller en ytring
Eksempel
- lytte til melodien i språket
i overført betydning: gjennomgangsmelodi (2)
Eksempel
- samme melodien går igjen i alle mediehusene

Faste uttrykk

finne melodien
finne sammen (og skape god stemning);
finne harmoni
de to fant melodien for femti år siden

Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Betydning og bruk

ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
Eksempel
- et våpen med en spiss i enden;
- holde i enden av tauet;
- sitte ved enden av bordet;
- korridoren har dør i begge ender
bakende
Eksempel
- gi noen et spark i enden;
- falle på enden
det at noe slutter;
slutt (1, 1);
utfall (3)
Eksempel
- skogen tok ende;
- elendighet uten ende;
- enden på historien;
- det er ikke ende på problemene

Faste uttrykk

bukta og begge endene
full kontroll
generalene i landet har bukta og begge endene
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
få endene til å møtes
greie seg økonomisk
gjøre ende på
få slutt på noe;
tilintetgjøre;
ta livet av
gjøre ende på problemene;
gjøre ende på fienden;
hun ville gjøre ende på seg
løse ender
forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig;
uavklarte spørsmål
en drapssak med mange løse ender
over ende
ned fra oppreist stilling;
hodestups, om kull
trærne blåste over ende;
hun ble dyttet over ende;
bli slått over ende av en bølge;
bedriften er i ferd med å gå over ende
på ende
- oppreist, på kant;
  opp ned
  stokken ble satt på ende i jorda
- i fullt virvar
  sette huset på ende;
  hele nasjonen stod på ende
til ende
helt til slutten;
til endes
feiringen varte tre dager til ende;
fortelle sin historie til ende;
opprøret er brakt til ende
til endes
helt til slutten;
til ende
vare tre dager til endes;
føre en sak til endes;
to års arbeid er til endes
veis ende
slutten, målet
komme til veis ende;
sesongen er ved veis ende

Artikkelside

bakvendt

adjektiv

Betydning og bruk

motsatt av det som er vanlig, naturlig;

vrang, vrangsnudd, vanskelig, absurd

Eksempel

den bakvendte visa;
en bakvendt framgangsmåte

brukt som adverb:
- gjøre noe bakvendt;
- snakke bakvendt

Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vise 2

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (

Tyding og bruk

la nokon sjå;
peike ut;
syne (2, 1)
Døme
- ho viste meg arbeidsplassen sin;
- eg måtte vise billetten;
- han viste meg vegen;
- vise korleis det skal gjerast
om måleinstrument: markere verdi
Døme
- klokka viser seks;
- termometeret viste 15 kuldegrader
sende av stad
Døme
- vise nokon til ein god lege;
- saka vart vist vidare til dei tillitsvalde
gje prov for;
gje uttrykk for;
leggje for dagen
Døme
- vise kva ein duger til;
- vise tillit;
- vise deltaking og omsorg;
- han viste takksemd;
- dei viser interesse
retta merksemda til nokon mot noko
Døme
- vise til gode resultat;
- dei viste til søknaden

Faste uttrykk

vise bort/ut
by å gå bort;
sende ut;
utvise (1)
dørvakta viste dei bort frå utestaden;
bli vist ut av landet
vise rundt/omkring
følgje på ein runde for å la nokon gjere seg kjend
han vart vist rundt på fabrikken;
ho viste omkring i huset
vise fram
gjere så nokon kan sjå eller bli oppmerksame på noko;
presentere
vise fram dei nye kleda
vise seg
- la nokon sjå seg
  kongen viste seg på slottsbalkongen;
  han har ikkje vist seg på fleire dagar;
  reven har vist seg fleire gonger bak huset
- kome til syne
  sola har ikkje vist seg på fleire dagar
- prøve å imponere;
  kjekke seg
  ho likte å vise seg
- te seg (på ein særskild måte)
  eg får prøve å vise meg som eit førebilete;
  vis deg som ein mann!
- bli klart;
  bli openbert
  det viste seg å vere rett
vise til rette/rettes
- irettesetje
  læraren viste eleven til rette
- hjelpe, rettleie
  ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
vise tilbake
tilbakevise
vise tilbake skuldingane
vise tilbake på
peike tilbake på

Artikkelside

vis 1

substantiv hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt vís i samansetningar; samanheng med vise ( og vite

Tyding og bruk

(vanleg eller tradisjonell) måte å vere på eller å gjere noko på;

karakteristisk drag ved noko som hender;

måte (, 1), gjerd (4);

vane, veremåte, skikk (2)

Døme

på fjellfolks vis;
på gammal vis;
det kan ikkje halde fram på dette viset;
ho er snill på sitt vis

Faste uttrykk

på sett og vis
på ein eller anna måte

Artikkelside

vise 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vísa, opphavleg ‘måte å syngje på’

Tyding og bruk

lyrisk eller episk dikt med einfelt innhald og melodi;

(folkeleg) song (2)

Døme

syngje ei vise;
visa om Villemann og Magnill

- folkevise
- skillingsvise

Faste uttrykk

den gamle visa
noko ein ofte har høyrt før
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
halvkveden vise
noko som ikkje blir sagt rett ut
høyre ei halvkveden vise

Artikkelside

melodi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av melos ‘song, melodi’ og ode ‘dikt, song’

Tyding og bruk

rekkje med tonar som følgjer etter kvarandre og utgjer ein heilskap
Døme
- nynne ein melodi;
- setje melodi til eit dikt;
- visa går på melodien ‘Den dag kjem aldri’
tonegang i eit språk eller ei ytring
Døme
- lytte til melodien i språket
i overført tyding: gjennomgangsmelodi (2)
Døme
- same melodien går igjen i kommunar over heile landet

Faste uttrykk

finne melodien
finne saman (og lage god stemning);
finne harmoni
gjestene og bygdefolket fann melodien

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
- på skakke;
  på skrå
  kassene står på skeive
- på ein uheldig og uynskt måte
  alt går på skeive
på tverke
på feil eller dårleg måte;
skeis, ulagleg
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
vere på han
vere i aktivitet
etter pausen er det på han igjen;
han var tidleg på han om morgonen

Artikkelside

folkemunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munnleg tradisjon

Døme

visa lever enno på folkemunn

Faste uttrykk

på folkemunne
- i folk sitt slarv (2, 2), sladder (1)
  kome på folkemunne
- i vanleg omtale
  stadnamna lever på folkemunne;
  på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’

Artikkelside

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
Døme
- enden på tauet;
- i enden av gata;
- sitje ved enden av bordet;
- bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
- setje seg på enden;
- liggje med enden i vêret
det at noko sluttar;
slutt (1, 1), endskap;
utfall (3)
Døme
- stien tok ende;
- ein krig utan ende;
- det er ikkje ende på dystre meldingar;
- få ende på noko

Faste uttrykk

bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko;
gjere til inkjes, øydeleggje;
drepe
gjere ende på fattigdomen;
han gjorde ende på alle kaninane;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll
bjørka bles over ende;
ho stupte over ende;
bli slått over ende;
føretaket gjekk over ende
på ende
- oppreist, på kant;
  opp ned
  gigantiske røyr er sette på ende i skipet
- i fullt virvar
  setje huset på ende;
  byen stod på ende
til ende
heilt til slutten;
til endes
dei festa fire dagar til ende;
føre saka til ende;
lese boka til ende
til endes
heilt til slutten;
til ende
fem dagar til endes;
dei festa natta til endes;
12 års skulegang er til endes
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende;
verksemda er ved vegs ende

Artikkelside

bakvend

adjektiv

Tyding og bruk

motsett det som er vanleg eller naturleg;

rang(snudd);

vanskeleg;

upraktisk, urimeleg

Døme

den bakvende visa;
ei bakvend ordning

brukt som adverb:
- gjere noko bakvendt;
- snakke bakvendt

Artikkelside

travar, tråvar

substantiv hankjønn

Opphav

av trave (

Tyding og bruk

hest som er snøgg og uthaldande i trav (1)
hest som høver godt til og/eller er opptamd til å vere med i travkøyring
ivrig fotvandrar
noko velkjent og nesten utbrukt;
attergangar (3)
Døme
- visa er ein av travarane i Ønskekonserten

Artikkelside

påminnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

noko som minnar ein på noko

Døme

visa er ein påminnar om å setje pris på dei nære ting

Artikkelside

Avansert søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vis 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

vise 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

visum

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

melodi

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ende 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bakvendt

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 10 oppslagsord

vise 2II

visa

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

vis 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

vise 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

vis 1

vise 1

ende 1

vise 2

vis 1

vise 1

ende 1