Bokmålsordboka
visum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et visum | visumet | visa | visaene |
| visumvisumer | visumavisumene | ||
Opphav
fra latin, av videre ‘se’Betydning og bruk
tillatelse til å reise inn eller ut av et land;
jamfør innreisetillatelse og utreisetillatelse
Eksempel
- søke om visum;
- bli nektet visum