Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
152 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
utrop
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å rope ut
;
kort rop
Eksempel
komme med et forbauset
utrop
bud
(3)
på
auksjon
Artikkelside
utrope
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kunngjøre
,
proklamere
Eksempel
utrope noen til konge
peke ut
;
kåre
Eksempel
utrope vinneren
;
bli utropt som en av finalistene
brukt som adjektiv:
den utropte vinneren
Artikkelside
æsj
interjeksjon
Betydning og bruk
utrop brukt for å uttrykke vemmelse eller ergrelse:
Eksempel
æsj
, for noe kliss!
nei, æsj, så kjedelig!
Artikkelside
vel
3
III
adverb
Opphav
norrønt
vel
;
trolig
beslektet
med
vilje
Betydning og bruk
god, bra
Eksempel
gjøre
vel
mot noen
;
ville andre vel
;
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
alt vel?
nøye
(
1
I
, 2)
,
grundig
Eksempel
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
fullt ut
;
rikelig
(1)
,
ettertrykkelig
,
god
(12)
Eksempel
vente både
vel
og lenge
;
du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken
;
lønnen var
vel
fortjent
;
museet er vel verdt en tur
i overkant (av)
;
for
(
5
V
, 16)
,
altfor
(1)
,
drøy
(4)
Eksempel
det ble vel mye baksnakking, syns jeg
;
talen var litt vel lang
;
det er
vel
hundre deltakere påmeldt
;
det skjedde for vel et år siden
rett nok
;
riktignok
Eksempel
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
;
vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
Eksempel
vel
, så sier vi det slik
;
vel
, har du mer å si?
vel vel, da snakkes vi i morgen
brukt for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Eksempel
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
brukt for å uttrykke noe sannsynlig:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Eksempel
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
Eksempel
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
Eksempel
vel hjem da!
lev vel!
Faste uttrykk
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet
;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel bekomme
høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
brukt som sarkastisk kommentar
hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
vel blåst
godt gjennomført
;
bra utført
en vel blåst valgkamp
;
vel blåst, alle sammen!
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!
vel så
i samme grad
;
like
(
3
III
, 1)
hun er vel så smart som søsteren sin
;
i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
vel så det
enda mer enn
fisken veide tre kilo og vel så det
;
salen var full og vel så det
vel vitende om
selv om en kjenner til
;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vel å merke
brukt for å understreke noe
;
notabene
(
2
II)
barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke
;
dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside
velkommen
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som en setter pris på å ha på besøk eller til stede
Eksempel
dere er
velkommen
til en enkel middag
;
små og store er
velkommen
;
kjenne seg
velkommen
;
ønske
velkommen
til bords
brukt i utrop:
velkommen hit!
velkommen tilbake!
som en er svært glad for
;
kjærkommen
Eksempel
en
velkommen
fridag
;
alle avvekslinger er velkomne
Artikkelside
ven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænn
,
opprinnelig
‘som gir (god) von om’
Betydning og bruk
med fagert utseende
;
vakker
(1)
,
pen
(1)
Eksempel
en
ven
jente
;
den
veneste
møy og den gildeste kar
brukt som substantiv i utrop:
men kjære
vene
, jeg mente det ikke!
Artikkelside
velkommen
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
velkommen
(
2
II)
Betydning og bruk
utrop eller handling som hilser en
velkommen
(
2
II
, 1)
Eksempel
bli mottatt med et hjertelig
velkommen
Artikkelside
enn
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
enn
‘og, men’
Betydning og bruk
brukt i spørsmål til å føre inn et nytt moment
;
og, men, hva med
Eksempel
jeg vil,
enn
du?
kan du ikke? Enn i morgen?
brukt i utrop: tenk
Eksempel
enn
at du kunne si noe slikt!
enn
å stå slik!
Artikkelside
ropetegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skilletegn (!) som markerer utrop, påbud, ønske, tiltale, hilsen
eller lignende
;
utropstegn
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
Nynorskordboka
78
oppslagsord
utrop
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å rope ut
;
kort rop
Døme
kome med eit forskrekka utrop
bod
(3)
på
auksjon
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringde telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
Døme
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kvar har du vore så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
i så fall
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
vel
2
II
adverb
Opphav
norrønt
vel
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
god, bra
Døme
stå vel til
;
leve vel
;
gjere vel
;
kome vel med
;
alt vel med dere?
nøye
(
2
II
, 2)
, omhugsam
Døme
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
fullt ut
;
heilt klart
;
god
(12)
Døme
det veit eg så vel
;
sjå noko vel
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i overkant (av)
;
altfor
(1)
,
dryg
(4)
Døme
dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg
;
filmen var litt vel lang
;
eg er vel tretti år no
;
det var vel over førti gjester
rett nok
Døme
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
Døme
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
vel vel, då seier vi det slik
brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Døme
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells, vel!
brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok,
truleg
(2)
,
venteleg
(2)
Døme
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
Døme
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel ikkje det du meiner?
brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
Døme
vel heim i morgon!
vel blåst!
vel overstått bursdag!
Faste uttrykk
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
filmen er morosam for barn så vel som vaksne
;
problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
vel blåst
bra utført
stemnet er vel blåst
;
vel blåst, alle saman!
vel møtt!
brukt som velkomsthelsing
vel møtt hit!
vel så
i same grad
;
like
(
4
IV
, 1)
fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn
;
han har vorte vel så kjend som far sin
vel så det
enda meir enn
han var 1,80 og vel så det
vel å merke
brukt for å framheve noko
;
notabene
(
2
II)
stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke
;
dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside
velkomen
2
II
,
velkommen
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
velkominn
Tyding og bruk
som ein set pris på å ha på besøk eller til stades
Døme
ynskje nokon
velkomen
;
alle er velkomne
;
få gjestane til å føle seg velkomne
brukt i utrop:
velkomen til oss!
velkomen heim, guten min!
som ein er svært glad for
;
kjærkomen
Døme
ei
velkomen
melding
;
pausen var svært velkomen då han endeleg kom
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
opphavleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
med fager utsjånad
;
vakker
(1)
,
fager
, fin, pen
Døme
ei ven jente
;
vene blomar
;
den venaste møy og gildaste kar
brukt som substantiv i utrop:
å, kjære vene, skal du det?
Artikkelside
velkomen
1
I
,
velkommen
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
velkomen
(
2
II)
Tyding og bruk
utrop eller handling som helsar ein
velkomen
(
2
II
, 1)
Døme
bli helsa med eit hjarteleg
velkomen
Artikkelside
hatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫttr, hattr
Tyding og bruk
hovudbunad med
pull
og (vanlegvis) brem
Døme
ein mann med hatt og stokk
;
ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
som etterledd i ord som
bowlerhatt
cowboyhatt
flosshatt
panamahatt
tyrolarhatt
noko med form som liknar på ein
hatt
(1)
Døme
hatten på ein sopp
;
bølgjene har kvite hattar på
som etterledd i ord som
røykhatt
skumhatt
i
overført tyding
:
rolle
(
1
I
, 4)
;
verv
(
2
II)
Døme
ho er ein person med fleire hattar i næringslivet
hatteband
(2)
Faste uttrykk
bere sin hatt som ein vil
vere fri og uavhengig
ei fjør i hatten
noko ein kan rose seg av
;
ein liten triumf
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
herre min hatt!
utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
la hatten gå rundt
samle inn pengar
løfte på hatten
(løfte på hatten for å) helse
mann med hatt
bilist som køyrer langsamt
noko å hengje hatten på
noko å stø seg til
arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
ein grunn til klage eller kritikk
mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
sanneleg min hatt!
utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
stå med hatten i handa
uttrykkje undergjevnad
eller
(overdriven) vyrdnad
ta hatten av for
uttrykkje vyrdnad eller respekt for
ta sin hatt og gå
brått slutte i ei stilling, eit verv
eller liknande
, ofte i protest
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere på hatt med
kjenne nokon såpass at ein helsar
Artikkelside
ropeteikn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skiljeteikn (!) brukt etter utrop, påbod, ynske, tiltale, helsing
eller liknande
;
utropsteikn
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
slik som
Tyding og bruk
Sjå:
slik
brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
Døme
eg vil bli slik som du er
brukt framfor ei opprekning eller døme
Døme
han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
brukt i utrop
Døme
slik som de rotar!
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
eg får ikkje sove slik som de bråkar
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100