Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

trumfkort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. spillkort i trumf (1)
    Eksempel
    • spille ut et trumfkort;
    • ta stikket med et trumfkort
  2. i overført betydning: middel eller lignende som gjør at en vinner;
    Eksempel
    • billigere drivstoff er partiets trumfkort i valgkampen;
    • de frykter at konkurrenten har et hemmelig trumfkort
Artikkelside

trumfe

verb

Opphav

av trumf

Betydning og bruk

  1. i kortspill: stikke (2, 9) med et trumfkort (1);
    bruke trumf (1)
  2. i overført betydning: presse (2, 3), tvinge (2
    Eksempel
    • trumfe sitt synspunkt gjennom;
    • trumfe seg fram;
    • sterke krefter trumfer seg til et nybygg
  3. i overført betydning: overgå (1)
    Eksempel
    • trafikksikkerhet må trumfe alt
Artikkelside

trumf

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; samme opprinnelse som triumf

Betydning og bruk

  1. farge (1, 3) i kortspill som blir gitt en større verdi enn de andre fargene;
    kortfarge (1) som stikker (2 kort av andre farger
    Eksempel
    • ruter er trumf
  2. spillkort i trumf (1);
    Eksempel
    • bruke en trumf for å ta stikket
  3. i overført betydning: argument, middel eller lignende som gjør at en vinner
    Eksempel
    • slå en trumf i bordet;
    • ordføreren har ikke spilt ut alle trumfene sine

Faste uttrykk

  • ha en trumf i ermet/bakhånd
    ha noe hemmelig i reserve som avgjør en sak eller lignende
    • opposisjonen hadde en trumf i ermet;
    • læreren hadde en trumf i bakhånd som fikk elevene til å jobbe hardt
Artikkelside

trumpe

verb

Opphav

sammenheng med trampe (2; med innvirkning fra trumfe

Betydning og bruk

  1. tvinge gjennom for å få det som en vil;
    Eksempel
    • styret trumpet gjennom saken;
    • trumpe seg til viljen sin
  2. stikke (2, 9) med et trumfkort (1) i kortspill;
    Eksempel
    • motstanderen trumpet og tok stikket
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

trumfkort

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. spelkort i trumf (1)
    Døme
    • vinne stikket med eit trumfkort;
    • tømme motspelarane for trumfkort
  2. i overført tyding: middel eller liknande som gjer at ein vinn;
    Døme
    • ha eit trumfkort i diskusjonen
Artikkelside

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf

Tyding og bruk

  1. i kortspel: stikke (2, 9) med eit trumfkort (1);
    spele trumf (1)
  2. i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
    Døme
    • trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • dei trumfar seg til å bli med
  3. i overført tyding; overgå (1)
    Døme
    • kunnskap trumfar alt
Artikkelside

trumf

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; same opphav som triumf

Tyding og bruk

  1. farge (1, 3) i kortspel som blir gjeven ein større verdi enn dei andre fargene;
    kortfarge (1) som stikk (2 kort av andre fargar
    Døme
    • ruter er trumf
  2. spelkort i trumf (1);
    Døme
    • bruke ein trumf for å ta stikket
  3. i overført tyding: argument, middel eller liknande som gjer at ein vinn
    Døme
    • forhandlingsleiaren har spela ut alle trumfane sine;
    • leggje ein trumf i bordet

Faste uttrykk

  • ha ein trumf i ermet/bakhanda
    ha noko hemmeleg i reserve som avgjer ei sak eller liknande
    • opposisjonen hadde ein trumf i bakhanda;
    • spionen hadde ein trumf i ermet som skulle redde han
Artikkelside

trumpe

trumpa

verb

Opphav

samanheng med trampe (2; med innverknad frå trumfe

Tyding og bruk

  1. tvinge gjennom for å få det som ein vil;
    Døme
    • han trumpa gjennom viljen sin;
    • trumpe seg fram
  2. stikke (2, 9) med eit trumfkort (1) i kortspel;
    Døme
    • motstandaren trumpa og tok stikket
Artikkelside