Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
24 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

trassig

adjektiv

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

som viser trass, ulydig
Eksempel
  • et trassig barn;
  • han er både trassig og sur
Artikkelside

slå seg vrang

Betydning og bruk

Se: vrang
  1. gjøre seg vanskelig;
    bli trassig og sta
    Eksempel
    • hesten slo seg vrang;
    • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
  2. slutte å virke som normalt
    Eksempel
    • motoren slo seg vrang;
    • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt på
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang
Artikkelside

trasse

verb

Opphav

av trass (1

Betydning og bruk

være trassig
  • mest refleksivt:

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå ved trass
    • trasse seg til å få godteri
Artikkelside

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være hard og stridig
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med

Faste uttrykk

  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
Artikkelside

stridighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være trassig og gjenstridig
  2. konflikt, uenighet
    Eksempel
    • få slutt på stridighetene i området
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie
Artikkelside

trossig

adjektiv

Opphav

av tross (1; samme opprinnelse som trassig

Betydning og bruk

Eksempel
  • en trossig natur;
  • et trossig blikk
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

trassig, trassug

adjektiv

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

Artikkelside

trasse

trassa

verb

Opphav

av trass (1

Tyding og bruk

gjere motstand, syne trass (1;
vere trassig
Døme
  • trasse lova;
  • trasse fram viljen sin

Faste uttrykk

  • trasse seg til
    oppnå med trass
    • trasse seg til å få snop
Artikkelside

stridig

adjektiv

Opphav

av stri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere hard og stridig
  2. brukt som etterledd i samansetningar: i strid med

Faste uttrykk

  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

slå seg vrang

Tyding og bruk

Sjå: vrang
  1. gjere seg vanskeleg;
    bli trassig og sta
    Døme
    • ein gjest på utestaden slo seg vrang
  2. slutte å verke som normalt
    Døme
    • motoren slo seg vrang;
    • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside

vranten

adjektiv

Opphav

dansk ‘gretten’

Tyding og bruk

sta, trassig, tverr;
vanskeleg, vrang;
vrien
Døme
  • ein vranten kar;
  • ein vranten gamp;
  • ein vranten kubbe;
  • steinen er vranten å velte
Artikkelside

svartøygd

adjektiv

Opphav

norrønt svarteyg(ð)r

Tyding og bruk

  1. med mørke auge
  2. i overført tyding: sinna, opphissa
    Døme
    • han er trassig og svartøygd
Artikkelside

strilynt, stridlynt, strilyndt, stridlyndt

adjektiv

Opphav

norrønt stríðlyndr

Tyding og bruk

som ikkje vil gje seg;
som har eit stritt lynne (1;
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Tyding og bruk

som stretar imot;
Døme
  • eit gjenstridig folk;
  • ein gjenstridig glidelås
Artikkelside

gjednigen, gjenegen

adjektiv

Opphav

frå dansk, av nederlandsk genegen ‘tilhuga (til)'; av gjed og neie (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2