Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1125 treff

Bokmålsordboka 489 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr; beslektet med størkne egentlig ‘stiv, fast’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en sterk kjetting;
    • sterke klær, sko
    • som tåler stor påkjenning
      • sterke nerver
  2. Eksempel
    • være sterk i armene;
    • sterk som en bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Eksempel
    • en sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Eksempel
    • bruke sterke midler;
    • sterke ord;
    • filmen hadde en del sterke scener
    • kraftig, intens
      • en sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • føle sterkt for noe;
      • sterk storm;
      • det regnet sterkt;
      • ha sterkt blå øyne;
      • prisene er sterk nedsatt
    • heftig, voldsom
      • være i sterk sinnsbevegelse;
      • komme i sterk fart
  5. Eksempel
    • (ikke) være sterk i regning, engelsk;
    • en sterk løper;
    • gå et sterkt løp
  6. med kraftig smak, lukt, virkning
    Eksempel
    • sterk medisin, kaffe;
    • sterkt brennevin
  7. i språkvitenskap:
    Eksempel
    • sterke former av adjektiv – ubestemte former

Faste uttrykk

  • sterk bøyning
    om verb i germanske språk: bøying uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen;
    jamfør svak bøyning
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
  • sterke substantiv
    substantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside

paradegren, paradegrein

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gren, disiplin eller spesialisering som noen er særlig sterk i, ofte om sport
Eksempel
  • kombinert er en paradegren for Norge;
  • nordlysforskningen er en norsk paradegren
Artikkelside

panikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk , opprinnelig ‘redsel som skyldes skogguden Pan'

Betydning og bruk

plutselig, sterk og sanseløs redsel;
plutselig redsel og forvirring
Eksempel
  • bli grepet av panikk;
  • mengden flyktet i panikk;
  • det brøt ut panikk om bord
Artikkelside

gjelde 1

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’

Betydning og bruk

  1. være gyldig;
    være tillatt;
    være gangbar
    Eksempel
    • billetten gjelder i to uker;
    • reglene gjelder for alle beboerne
  2. dreie seg om;
    Eksempel
    • saken gjelder forsikringssvindel;
    • forbudet har bare gjeldt noen få;
    • hva gjelder det?
  3. bli holdt for;
    gå for;
    ha en viss verdi
    Eksempel
    • kvitteringen gjelder som garanti;
    • han gjaldt for to, så sterk var han
  4. være av eller ha (stor) betydning;
    være viktig
    Eksempel
    • det er nå det gjelder;
    • i år er det pastellfarger som gjelder;
    • det gjelder å ikke gi opp

Faste uttrykk

  • gjelds ikke
    teller ikke;
    er ikke tillatt etter reglene
    • å slå under beltestedet gjelds ikke
Artikkelside

gir 2

substantiv hankjønn

Uttale

jir

Opphav

beslektet med gjerne og begjær

Betydning og bruk

sterk lyst, trå (2
Artikkelside

brannskadd, brannskadet, brannskada

adjektiv

Betydning og bruk

som har blitt skadd av brann eller sterk varme
Eksempel
  • brannskadd hud;
  • en brannskadd leilighet
Artikkelside

det sterke kjønn

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for menn;
Sjå: kjønn, sterk
Artikkelside

sterk rygg

Betydning og bruk

evne til å tåle eller orke mye;
Sjå: rygg
Eksempel
  • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
  • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
  • i denne jobben trengs det en sterk rygg
Artikkelside

røyne seg

Betydning og bruk

prøve kreftene sine;
Sjå: røyne
Eksempel
  • laget fikk virkelig røynt seg mot en sterk motstander
Artikkelside

polart lavtrykk

Betydning og bruk

lavtrykk dannet nær iskanten i polområdene, med lite omfang og svært sterk vind;
Sjå: polar
Artikkelside

Nynorskordboka 636 oppslagsord

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som toler mykje, varer lenge;
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke klede, sko
    • som toler stor påkjenning
      • sterke nervar
  2. som har sterk (muskel)kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • sterk som ein bjørn;
    • bilen har sterk motor
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
    • med stor innverknad, handlekraftig
      • vere den sterke mannen i regjeringa
    • fast
      • vere sterk i trua;
      • ha ein sterk vilje
  4. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel;
    • filmen hadde mange sterke scener
    • intens, kraftig
      • sterk lyd, musikk;
      • sterk varme;
      • sterk storm
    • ofseleg, overhendig
      • vere i sterk sinnsrørsle
    • som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  5. Døme
    • (ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  6. med kraftig lukt, smak, verknad
    Døme
    • sterk kaffi, medisin;
    • sterkt brennevin
    • som substantiv: alkohol
      • aldri smake sterkt
  7. i språkvitskap:
    Døme
    • sterke former av adjektiv – ubundne former

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterke substantiv
    substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside

paradegrein

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein, disiplin eller spesialisering som nokon er særleg sterk i, ofte brukt om sport
Døme
  • skeiser var lenge ei paradegrein for Noreg;
  • kompromiss er paradegreina for norske politikarar
Artikkelside

paranoia

substantiv hankjønn

Uttale

paranåiˋa

Opphav

frå gresk ‘vanvidd’, av para- og nus ‘vit, forstand’; jamfør para-

Tyding og bruk

  1. i medisin: forelda og utdatert nemning knytt til visse vrangførestillingar til dømes forfølgingsvanvit;
  2. kjensle av å vere forfølgd, ofte utan rot i røyndomen;
    overdrive sterk mistru
Artikkelside

panikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk , opphavleg ‘redsle som guden Pan valdar’

Tyding og bruk

brå, sterk og sanselaus redsle;
brå redsle og forvirring
Døme
  • rømme i panikk;
  • han vart gripen av panikk;
  • det braut ut panikk om bord
Artikkelside

gir 2

substantiv hankjønn

Uttale

jir

Opphav

samanheng med gjerne (2 og gjerrig

Tyding og bruk

sterk lyst;
Døme
  • han fekk giren i seg;
  • vere i gir etter noko
Artikkelside

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk; motsett møyr (1) og og sprø (1)
    Døme
    • seigt kjøt;
    • ein seig vidjekvist
  3. lang og hard
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • ein seig tur
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig til å gå på ski
  5. Døme
    • vere seig i vendinga
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside

ei sunn sjel i ein sunn lekam

Tyding og bruk

god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp;
Sjå: lekam, sjel, sunn
Artikkelside

det sterke kjønn

Tyding og bruk

utdatert nemning for menn;
Sjå: kjønn, sterk
Artikkelside
Side 1 av 64