Artikkelside

Nynorskordboka

skum 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit skumskummetskumskumma

Opphav

opphavleg ‘dekkjande lag’

Tyding og bruk

  1. samling av luftblærer som lagar seg på væske som er i sterk rørsle
    Døme
    • skummet frå ein foss
  2. lag med luftfylte blærer av såpe;
    jamfør såpeskum
  3. Døme
    • skummet stod ut av kjeften på han
  4. masse av luftfylte blærer som blir brukt til å slokke brann med
    Døme
    • sløkkje ein brann med skum