Nynorskordboka
skjelv 1
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein skjelv | skjelven | skjelvar | skjelvane |
Tyding og bruk
(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
- få skjelven i seg
Faste uttrykk
- få den store skjelvenbli verkeleg redd, nervøs eller liknande
- han fekk den store skjelven da han gjekk på scena