Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
99 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

stans

substantiv hankjønn

Opphav

av stanse (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • stans i arbeidet;
  • praten gikk uten stans
Artikkelside

stanse 2

verb

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg, stoppe, stane
    Eksempel
    • klokka stanset;
    • bussen stanset ved holdeplassen;
    • stanse opp
  2. få til å stoppe
    Eksempel
    • journalisten stanset meg på gata;
    • stanse en bil;
    • ikke la seg stanse
  3. gjøre slutt på;
    Eksempel
    • banken stanset alle utbetalinger
Artikkelside

stanse 3

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

bruke stanse (1 til å prege eller presse noe ut fra metallplater eller andre flate emner
Eksempel
  • bestikket blir stanset ut av metallplatene;
  • ungene stanset ut kakemenn og kakekoner
Artikkelside

stagnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av stagnere

Betydning og bruk

stans i utvikling eller lignende;
det å stagnere;
Eksempel
  • stagnasjon i næringslivet;
  • økonomisk stagnasjon
Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
  • en og en er to;
  • ikke én torde gripe inn;
  • det fins mer enn én måte å gjøre det på;
  • én etter én;
  • ikke en av tusen;
  • kan jeg få én kake til?
  • ett av to;
  • ett er sikkert

Faste uttrykk

  • alt i ett
    • stadig
      • han så bak seg alt i ett
    • samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
      • i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
  • bli nummer én
    bli best;
    vinne
  • en eller annen
    noe eller noen;
    en viss
    • på en eller annen måte;
    • gi boka til en eller annen;
    • på et eller annet sted
  • en og annen
    noen (få)
  • et og annet
    mangt, ymse
    • de skjønte et og annet;
    • vi har et og annet å snakke om
  • ett å gjøre
    én utvei eller løsning som må velges
    • de har ett å gjøre;
    • her er det bare ett å gjøre
  • gå i ett
    • flyte sammen
      • gå i ett med omgivelsene
    • holde på uten stans
      • kjeften hans går i ett
  • hver og en
    både den ene og den andre;
    alle
  • i ett kjør
    uten stans
    • det har gått i ett kjør i hele dag
  • i ett og alt
    fullstendig, på alle måter
    • vi to er enige i ett og alt
  • i ett vekk
    stadig
  • komme ut på ett
    være hipp som happ
  • med en gang
    straks
  • med ett
    plutselig
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • under ett
    samlet
    • det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside

gå i ett

Betydning og bruk

Se: en
  1. flyte sammen
    Eksempel
    • gå i ett med omgivelsene
  2. holde på uten stans
    Eksempel
    • kjeften hans går i ett
Artikkelside

unna for unna

Betydning og bruk

uten stans;
i ett;
raskt;
Se: unna
Eksempel
  • det går unna for unna
Artikkelside

i ett strekk

Betydning og bruk

i ett kjør;
uten stans;
Se: strekk
Artikkelside

stopp en hal

Betydning og bruk

(etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt;
Se: hal
Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

stans

substantiv hankjønn

Opphav

av stanse (2

Tyding og bruk

Døme
  • stans i arbeidet;
  • praten gjekk utan stans
Artikkelside

stanse 2

stansa

verb

Opphav

av mellomnorsk stanza; av stå (3

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    Døme
    • klokka stansa;
    • stanse opp;
    • bussen stansa på haldeplassen
  2. få til å stogge
    Døme
    • stanse bilen;
    • stanse nokon på gata;
    • ikkje la seg stanse
  3. gjere slutt på;
    Døme
    • banken stansar alle utbetalingar
Artikkelside

stanse 3

stansa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bruke stanse (1 til å prege eller presse ut noko frå metallplater eller andre flate emne
Døme
  • stanse ut metallskiver;
  • barna stansa ut kakemenn av deigen
Artikkelside

hal 2

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt
Artikkelside

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje eller bli strekt
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent eller tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. Døme
    • få ein strekk i sida;
    • han fekk ein strekk i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket
  6. Døme
    • køyre eit langt strekk

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans
  • i strekk
    samanhengande
    • det regna fleire dagar i strekk
Artikkelside

uendeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. utan slutt eller grenser;
    endelaus, evig
    Døme
    • verdsrommet er uendeleg;
    • ei uendeleg rekkje
    • brukt som adverb:
      • uendeleg lang
    • brukt som substantiv (til dømes i matematikk):
      • verdien går mot det uendelege
  2. brukt som forsterkande adverb: inderleg, veldig
    Døme
    • uendeleg kjær

Faste uttrykk

  • i det uendelege
    utan slutt eller stans
    • sitje å snakke i det uendelege
Artikkelside

stopp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe (3, stans, stogg;
    Døme
    • lønsstopp;
    • motorstopp;
    • arbeide utan stopp;
    • brått var det stopp
  2. det at noko er slutt
    Døme
    • med dette får vi seie stopp – med dette får vi (av)slutte
  3. Døme
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • seie stopp
    seie frå at ein ikkje vil meir;
    protestere
    • med dette får vi seie stopp
Artikkelside

set, sett 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av setje

Tyding og bruk

  1. det å setje (1) ut
    Døme
    • kavlane kan vare nokre set til
  2. noko som er sett eller skal setjast ut (i éin gong)
  3. stad der ein set eller har sett noko (ut)
    Døme
    • havstrekninga var delt i fleire set
  4. hopp, sprang;
    rykk
    Døme
    • hunden gjorde eit set fram;
    • kjenne eit set i kroppen

Faste uttrykk

  • i eitt set
    uavlateleg, utan stans
  • med eitt set
    brått
Artikkelside

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget – i (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside
Side 1 av 6