Nynorskordboka
opphøyre
opphøyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opphøyre | opphøyrer | opphøyrde | har opphøyrt | opphøyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| opphøyrd + substantiv | opphøyrt + substantiv | den/det opphøyrde + substantiv | opphøyrde + substantiv | opphøyrande |
Opphav
frå tysk ‘stanse og løfte hovudet for å høyre’Tyding og bruk
Døme
- ordninga vil opphøyre neste år