Bokmålsordboka
stanse 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stanse | stansen | stanser | stansene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
verktøy til å prege eller presse ut gjenstander av plateformede emner, særlig av metallplater, stansemaskin