Avansert søk

93 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

smykke 2

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk; beslektet med smyge, opprinnelig ‘la ringer eller klær smyge seg om’

Betydning og bruk

pynte, pryde
Eksempel
  • kirken var vakkert smykket

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord

smykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av smykke (2

Betydning og bruk

pynteting til å feste på klesplagg eller bære på seg
Eksempel
  • gå med ringer, armbånd og andre smykker;
  • ha et smykke på jakkeslaget

perle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra italiensk; trolig av latin perna, navn på muslingslag

Betydning og bruk

  1. glinsende hvit eller blågrå liten kule som dannes i visse muslinger og blir brukt i smykker
    Eksempel
    • ekte perler
  2. etterligning av perle (1, 1) i glass, rav eller lignende
    Eksempel
    • et smykke med perler i plast
  3. i overført betydning: noe utsøkt eller storartet
    Eksempel
    • kampens siste mål var en perle

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
  • som perler på en snor
    på rekke og rad;
    slag i slag
    • høydepunktene kom som perler på en snor

nål

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt nál

Betydning og bruk

  1. tynt, spisst redskap til å sy, stoppe eller hekle med eller til å feste noe med
    Eksempel
    • bruke nål og tråd;
    • træ i en nål;
    • feste noe med en nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke til å feste med en nål (1)
    Eksempel
    • ha en nål på jakkeslaget
  4. Eksempel
    • nåla på speedometeret viste 90 km/t
  5. noe som ligner en nål (1)
    Eksempel
    • nålene på juletreet drysset

Faste uttrykk

  • gå/sitte/stå på nåler
    være urolig, spent, nervøs
    • de ansatte går på nåler rundt sjefen;
    • hun satt på nåler mens hun ventet på svar;
    • hoffet stod som på nåler
  • ikke eie nåla i veggen
    være lutfattig
  • lete etter nåla i høystakken
    lete etter noe lite i en stor mengde

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Betydning og bruk

  1. bøyle til å sette rundt halsen på dyr
  2. halsbøyle av sølv eller lignende, brukt som smykke eller til å henge smykke i
  3. redskap til å måle diameteren på et tre med
    Eksempel
    • tømmerklave

Faste uttrykk

  • har en klave, får en ku
    har en tilbehøret, får en nok selve tingen også

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe

ørepynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smykke til å ha i ørene

øredobb

substantiv hunkjønn eller hankjønn

øredobbe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(hengende) smykke til å ha i øret

utsmykke

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det nye rådhuset skal utsmykkes
  • brukt som adjektiv:
    • en utsmykket sal

smykke seg med

Betydning og bruk

flotte seg med;
Sjå: smykke
Eksempel
  • Bergen kan smykke seg med ny regnrekord

Nynorskordboka 62 oppslagsord

smykke 2

smykka

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med smyge, opphavleg ‘la ringar og klede smyge kring seg’

Tyding og bruk

pynte, pryde
Døme
  • smykke festlokalet

Faste uttrykk

  • smykke seg med
    flotte seg med
    • dei smykkar seg med store ord

smykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av smykke (2

Tyding og bruk

prydting til å feste på klesplagg eller bere på seg
Døme
  • gå med ringar, armband og andre smykke;
  • ha fleire smykke på bunaden

kvitt gull

Tyding og bruk

legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke;
Sjå: kvit

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  5. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

pynte

pynta

verb

Tyding og bruk

setje pynt (2;
ordne, stelle i stand, pryde
Døme
  • pynte i stova;
  • pynte ei kake

Faste uttrykk

  • pynte brura
    framstille noko så bra som mogleg;
    forskjønne
    • eigaren av garden nyttar ikkje tida til å pynte brura før sal
  • pynte opp
    gjere penare;
    stase opp
    • kjøpe ting til å pynte opp heimen med
  • pynte på
    mildne (ei uheldig utsegn);
    gjere (noko) betre enn det er
    • pynte på rekorden
  • pynte seg
    ta på seg pene klede (og smykke, sminke)

perle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå italiensk; truleg av latin perna, namn på muslingslag

Tyding og bruk

  1. glinsande kvit eller blågrå lita kule som blir laga i visse muslingar og brukt i smykke
    Døme
    • ekte perler
  2. etterlikning av ei perle (1, 1) i glas, rav eller liknande
    Døme
    • ei uekte perle
  3. i overført tyding: noko utsøkt eller storarta
    Døme
    • filmen er ei lita perle;
    • staden er ei perle om sommaren

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
  • som perler på ei snor
    på rekkje og rad;
    slag i slag
    • høgdepunkta kom som perler på ei snor

nål

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nál

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss reiskap til å sy eller hekle med eller til å feste noko med
    Døme
    • bruke nål og tråd;
    • træ i nåla;
    • feste noko med ei nål
  2. del av kanyle (1) til å stikke inn i kroppen for å sprøyte inn medisin
  3. smykke eller merke som blir festa med ei nål (1)
    Døme
    • pynte jakka med ei nål
  4. Døme
    • nåla på badevekta
  5. noko som liknar ei nål (1)
    Døme
    • nålene på juletreet drys

Faste uttrykk

  • gå/sitje/stå som på nåler
    vere uroleg, spent, nervøs
  • ikkje eige nåla i veggen
    ikkje eige noko;
    vere utfattig
  • leite etter nåla i høystakken
    prøve å finne noko lite i ei stor mengd
  • naken som nåla
    svært fattig

klave 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klafi

Tyding og bruk

  1. bøyel til å ha om halsen på dyr
  2. halsbøyle av metall nytta som smykke eller til å hengje smykke i
  3. reiskap til å måle diameteren på tre eller stokkar
  4. stø (2 av to krosslagde stenger

Faste uttrykk

  • har ein klave, får ein ku
    har ein det som høyrer til, får ein nok sjølve tingen også

jåle 3

jåla

verb

Opphav

samanheng med gjø (3 og gaule (1

Tyding og bruk

skape seg, gjere seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    • pynte seg (for mykje);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med fargesprakande smykke
    • gjere seg finare enn ein er;
      gjere seg til
      • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til