Nynorskordboka
smykke 1
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit smykke | smykket | smykke | smykka |
Opphav
av smykke (2Tyding og bruk
prydting til å feste på klesplagg eller bere på seg
Døme
- gå med ringar, armband og andre smykke;
- ha fleire smykke på bunaden