Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15835 treff

Bokmålsordboka 7594 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger på;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende
Artikkelside

utarte

verb

Opphav

etter tysk ausarten

Betydning og bruk

utvikle seg til noe verre
Eksempel
  • diskusjonen utartet til krangel;
  • det er viktig at volden ikke får utarte
Artikkelside

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokka forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

se sitt snitt

Betydning og bruk

finne en god anledning;
lure seg til;
Se: snitt
Eksempel
  • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
  • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

sofasliter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som liker godt å være hjemme og sitte i ro
Eksempel
  • oppfordringen til alle sofaslitere er å komme seg opp og ut
Artikkelside

snøføre

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør føre (1

Betydning og bruk

lag med snø til å komme seg fram på
Eksempel
  • de var ikke vant til snøføre;
  • bilisten ville ikke kjøre videre på snøføret
Artikkelside

snøballeffekt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utvikling der noe vokser seg stadig større, som en snøball som ruller seg stadig større;
jamfør snøball (2)
Artikkelside

snuske til seg

Betydning og bruk

oppnå et gode ved å gjemme unna noe eller lure noen;
Se: snuske
Eksempel
  • han har snusket til seg over én million kroner
Artikkelside

Nynorskordboka 8241 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

verktøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk eller tysk; jamfør -tøy

Tyding og bruk

  1. reiskap nytta i handverksmessig arbeid
    Døme
    • verktøy på sløydsalen
  2. (teknisk) hjelpemiddel til å gjere ulike oppgåver med;
    jamfør dataverktøy
    Døme
    • pc-en har vorte eit uunnverleg verktøy i skulen
  3. i overført tyding: middel som blir brukt for å oppnå eit visst mål;
    person som lèt seg bruke av andre
    Døme
    • direktivet skulle vere eit nyttig verktøy for å halde kriminaliteten nede;
    • han var eit villig verktøy i hendene på diktatoren
Artikkelside

utarte

utarta

verb

Opphav

frå tysk ausarten

Tyding og bruk

utvikle seg til noko verre
Døme
  • sparinga kan utarte til griskleik;
  • diskusjonen utarta til krangel
Artikkelside

drikk, drykk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt drykkr; samanheng med drikke (3

Tyding og bruk

  1. væske til å drikke;
    Døme
    • sterke drikker;
    • gløgg er ein populær drikk i jula
  2. det å drikke alkohol
    Døme
    • slå seg på drikken
Artikkelside

behandling

substantiv hokjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Tyding og bruk

  1. medisinsk tiltak for å lækje nokon eller minke eit helseproblem;
    Døme
    • få behandling for ryggplagene;
    • avdelinga driv med behandling av lungekreft;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • behandling med antibiotika;
    • kirurgisk behandling
  2. vurdering og/eller drøfting av ei sak som leier fram til ei avgjerd, eit vedtak eller liknande;
    Døme
    • saka er til behandling i departementet
  3. måte som nokon ber seg åt på overfor eit anna menneske eller eit dyr;
    Døme
    • rettferdig behandling;
    • brutal behandling av hestar
  4. handsaming av ein gjenstand på ein viss måte
    Døme
    • golvet fekk ny behandling med lakk
  5. det å bruke eller betene (2) noko
    Døme
    • behandling av maskinar
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

herde 2

herda

verb

Opphav

norrønt herða; av hard

Tyding og bruk

  1. gjere hard eller hardare
    Døme
    • herde stål
  2. gjere hardfør eller motstandsfør
    Døme
    • herde kroppen;
    • herde seg i motgang
  3. våge seg til, få seg til, halde ut;
    gidde, tole
    Døme
    • eg herder ikkje å ta i det;
    • eg herder meg ikkje ut i slikt vêr

Faste uttrykk

  • herde på
    drive på, henge i
    • la oss herde på ei stund til
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

elektrakompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter det greske segna om Elektra, som saman med broren Orestes drep mor si som hemn for at ho, saman med elskaren sin, hadde drepe mannen sin, Agamemnon

Tyding og bruk

i psykoanalyse: ei dotter sitt ynske om å drepe mor si og gifte seg med far sin;
Artikkelside