Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
15618 treff

Bokmålsordboka 7471 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
Artikkelside

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger på;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende
Artikkelside

språkfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe av språk som har utviket seg fra et felles opphavsspråk;
til forskjell fra språkgren
Eksempel
  • norsk hører til den indoeuropeiske språkfamilien
Artikkelside

språkmektig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som behersker flere språk
  2. som kan ordlegge seg godt
Artikkelside

språk

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk sprake

Betydning og bruk

  1. system som mennesker bruker for å utrykke seg og kommunisere;
    menneskelig tale
    Eksempel
    • språket skiller menneskene fra dyra
  2. variant av språk (1) brukt av en folkegruppe eller i et geografisk område;
    Eksempel
    • klassiske språk;
    • snakke flere fremmede språk;
    • norsk er et språk med mange dialekter
  3. Eksempel
    • juridisk språk;
    • studere Hamsuns språk;
    • opposisjonen brukte et kraftig språk
  4. uttrykksmiddel som minner om språk (1)
    Eksempel
    • fuglenes språk;
    • musikkens språk
  5. brukt som etterledd i sammensetninger: system for kommunikasjon
  6. brukt som etterledd i sammensetninger: enkelt setning

Faste uttrykk

  • snakke samme språk
    legge det samme i ord og begreper;
    forstå hverandre
    • politikerne snakker ikke samme språk som velgerne
  • tale sitt tydelige/eget språk
    vise noe tydelig
    • tallene taler sitt tydelige språk;
    • bildene taler sitt eget språk
  • ut med språket
    si det du vet
Artikkelside

springe

verb

Opphav

norrønt springa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    Eksempel
    • springe om kapp;
    • springe etter noen;
    • springe opp bakkene;
    • han springer fra de andre
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette, fyke
    Eksempel
    • springe ut av bilen;
    • springe over noe;
    • prisene sprang i været;
    • øynene sprang nesten ut av hodet på dem;
    • døra sprang opp
  3. brukt som adjektiv: usammenhengende
    Eksempel
    • et springende foredrag
  4. åpne seg, folde seg ut
    Eksempel
    • springe ut i full blomst
  5. eksplodere, sprekke
    Eksempel
    • brua sprang i lufta;
    • båten sprang lekk;
    • et blodkar har sprunget

Faste uttrykk

  • det springende punkt
    kjernen i en sak;
    det avgjørende
    • det springende punkt i saken er penger
  • la bomben springe
    avsløre en sensasjonell nyhet
    • hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • hvitveisen springer fram om våren
  • springe i lufta
    eksplodere
  • springe i øynene
    være lett å legge merke til
    • en løsning som umiddelbart springer i øynene;
    • språket i romanen springer oss i øynene
  • springe skoene av seg
    skynde seg
  • springe ut av
    ha sitt grunnlag i
    • mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside

sprengkraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som sprengstoff utvikler når det eksploderer
  2. i overført betydning: evne til å gjøre seg gjeldende;
    Eksempel
    • saken har stor sprengkraft
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • de sprengte en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • vi sprenger ut en tunnel;
    • naboen har sprengt vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • hun ønsker ikke å sprenge stemmen når hun synger
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside

spre seg

Betydning og bruk

Se: spre
  1. drive med mange ting samtidig
    Eksempel
    • hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
  2. vokse i omfang eller utbredelse;
    øke;
    bre seg
    Eksempel
    • smitten sprer seg lett
Artikkelside

spre, sprede

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spredt
    Eksempel
    • spre gjødsel
  2. Eksempel
    • spre kreftene sine;
    • lampen sprer lyset godt
  3. gjøre kjent;
    Eksempel
    • spre rykter
  4. Eksempel
    • spre glede rundt seg
  5. skille fra hverandre;
    Eksempel
    • politiet spredte menneskemassene;
    • vinden sprer tåka

Faste uttrykk

  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
  • spre seg
    • drive med mange ting samtidig
      • hun sprer seg på mange felt og jobber hardt
    • vokse i omfang eller utbredelse;
      øke;
      bre seg
      • smitten sprer seg lett
Artikkelside

Nynorskordboka 8147 oppslagsord

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seg – han treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av seg – syne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for seg – det er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne) – vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv
Artikkelside

sege 3

sega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

truleg samanheng med sige

Tyding og bruk

dra seg fram jamt og seint;
vere sein, men trottig i arbeid
Døme
  • det segar så vidt
Artikkelside

korke

korka

verb

Tyding og bruk

  1. setje kork (1, 4) i
    Døme
    • korke ei flaske
  2. stoppe opp;
    Døme
    • korke alle utgangane

Faste uttrykk

  • korke seg
    stoppe heilt opp
    • trafikken korkar seg
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde rein eller i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside

skunde seg

Tyding og bruk

kome seg raskt av garde eller i gang med noko;
vere snar;
Sjå: skunde
Døme
  • dei skundar seg for å rekke ferja
Artikkelside

forplante seg

Tyding og bruk

Sjå: forplante
  1. øksle seg
    Døme
    • forplante seg med kjønnsceller;
    • elgen er klar til å forplante seg
  2. spreie seg
    Døme
    • lyden forplantar seg utover i rommet;
    • problema forplantar seg raskt
Artikkelside

forplante 2

forplanta

verb

Opphav

frå dansk; av plante (2

Faste uttrykk

  • forplante seg
    • øksle seg
      • forplante seg med kjønnsceller;
      • elgen er klar til å forplante seg
    • spreie seg
      • lyden forplantar seg utover i rommet;
      • problema forplantar seg raskt
Artikkelside

drone

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Drohne, samanheng med drønne ‘brumme’; i tyding ‘fjernstyrt, flygande apparat’ gjennom engelsk

Tyding og bruk

  1. bie (2, 1) av hankjønn
    Døme
    • dronen parar seg med dronninga
  2. fjernstyrt, flygande apparat brukt til fotografering, rekognosering, som våpen eller liknande;
    luftfartøy utan førar
    Døme
    • ta luftfoto med ein drone;
    • bombing frå drone
Artikkelside

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside