Bokmålsordboka
føre 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et føre | føret | fører | føraførene |
Opphav
norrønt fǿri; beslektet med fare (2 og føre (4Betydning og bruk
tilstand på veidekke eller jordoverflaten, særlig ved snø og med tanke på ferdsel
Eksempel
- det er godt føre;
- uværet har ført til dårlig føre på veiene
- som etterledd i ord som
- hålkeføre
- skiføre
- sommerføre