Nynorskordboka
betene
betena
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å betenaå betene | betener | betente | har betent | beten! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn  | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| betent + substantiv | betent + substantiv | den/det betente + substantiv | betente + substantiv | betenande | 
Uttale
beteˊneOpphav
gjennom bokmål betjene; frå tysk bedienen ‘tene, gjere teneste’Tyding og bruk
- yte service, hjelp;
Døme
- betene kundane;
 - betene seg sjølv
 
 - bruke, passe, stelle med
Døme
- maskinen er enkel å betene;
 - ha kompetanse til å betene utstyret;
 - bensinstasjonen er betent frå klokka 7 til klokka 19
 
- brukt som adjektiv:
- ei betent hytte
 
 
 - betale renter og avdrag (på gjeld, lån)
Døme
- betene lån, gjeld