Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
rute
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
lage ruter
;
jamfør
rute
(
1
I
, 1)
Eksempel
rute
opp et ark
Artikkelside
rute
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
firkantet felt
Eksempel
rutene
på et sjakkbrett
vindusrute
Eksempel
alle
rutene
var knust
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
rupta
(
via
) ‘ryddet, banet (vei)'
Betydning og bruk
fastsatt, foreskrevet vei (som person
eller
befordringsmiddel skal følge til bestemte tider)
Eksempel
legge opp
rute
for ferieturen
;
SAS flyr
ruten
Oslo–New York
;
gå i fast
rute
Faste uttrykk
i rute
(komme) til fastsatt tid, holde ruten
Artikkelside
piske
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
slå med pisk
Eksempel
piske
på hesten
;
piske
noen som straff
slå som piskeslag
Eksempel
regnet
pisket
på ruta
;
grenene
pisket
i vinden
bruke visp
;
vispe
Eksempel
piske
eggedosis
Faste uttrykk
piske opp
hisse opp
piske opp stemningen
som et pisket skinn
på en travel måte
hun springer rundt som et pisket skinn
Artikkelside
klaske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
klask
(
2
II)
Betydning og bruk
slå
(
2
II
, 1)
med noe flatt,
daske
,
klapse
Eksempel
klaske
seg på lårene
;
klaske
sammen hendene
;
den våte buksa
klasket
om beina
;
regnet
klasket
mot ruta
Artikkelside
danne seg
Betydning og bruk
Se:
danne
bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen
;
oppstå
Eksempel
det dannet seg kø ved billettluka
;
det danner seg dugg på ruta
;
det kommer til å danne seg skorpe på såret
få en viss mental
forestilling
(2)
eller
oppfatning
Eksempel
danne seg et bilde av situasjonen
;
slite med å danne seg en mening om noe
;
komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside
trykke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
gammelsvensk
þrykkja
;
beslektet
med
true
betydning
2 etter
tysk
drucken
Betydning og bruk
presse
(
2
II)
,
klemme
(
2
II)
Eksempel
trykke
på de riktige knappene
;
trykke
inn ruta
;
sitte og
trykke
en hel kveld
–
kjede seg
eller
føle seg pinlig berørt fordi samtalen går tregt
;
haren, rypa trykte
–
lå urørlig for ikke å bli sett
som
adverb
i
presens partisipp
:
trykkende
varmt, stille
Faste uttrykk
trykke til sitt bryst
særl
i overført betydning
: bifalle (noe, noen) sterkt
Artikkelside
danne
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
hvordan
(
2
II)
og
likedan
Betydning og bruk
få noe til å oppstå,
lage
(1)
Eksempel
danne
regjering
;
danne
nye ord
;
det er behov for å danne en teori
gi noe en bestemt form eller et bestemt utseende,
forme
(1)
Eksempel
de dannet en sirkel
;
solstrålene danner en vifte
konstituere
,
grunnlegge
(1)
Eksempel
danne
et nytt politisk parti
;
danne
et aksjeselskap
;
statene har dannet en allianse
utgjøre
Eksempel
danne grunnlaget for vurderingen
;
hendelsene danner et mønster
;
danne
baktropp
;
danne utgangspunkt for en diskusjon
Faste uttrykk
danne seg
bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen
;
oppstå
det dannet seg kø ved billettluka
;
det danner seg dugg på ruta
;
det kommer til å danne seg skorpe på såret
få en viss mental
forestilling
eller
oppfatning
danne seg et bilde av situasjonen
;
slite med å danne seg en mening om noe
;
komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside
Nynorskordboka
28
oppslagsord
rute
5
V
ruta
verb
Vis bøying
Opphav
av
rute
(
1
I)
Tyding og bruk
lage ruter
Døme
rute opp eit ark
Artikkelside
rute
6
VI
ruta
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
lågtysk
ruten
‘flakke ikring og røve’, òg
samanheng
med
;
norrønt
hrióta
‘fare fram’
Tyding og bruk
tumle
,
bråke
(
2
II)
,
ståke
,
svire
Artikkelside
rute
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
firkanta flate
eller
felt
;
kvadrat
Døme
rutene på sjakkbrettet
vindaugsrute
,
glasrute
Døme
knuse ei rute
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
rupta
(
via
) ‘rydda (veg)'
Tyding og bruk
fastsett veg (som person
eller
transportmiddel skal følgje til visse tider)
Døme
togrute
;
leggje opp ruta for ferieturen
;
SAS flyg ruta Oslo–New York
;
gå i fast rute
;
vere i rute
el.
halde ruta
–
kome til fastsett tid; ha gjort unna (arbeid) i rett tid
skriftleg oversyn over tidene i ei
rute
(
2
II
, 1)
Artikkelside
rute
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
latin
ruta
Tyding og bruk
krydderplante av slekta
Ruta
, før mykje nytta i folkemedisinen;
jamfør
vinrute
Artikkelside
rute
4
IV
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
ball
(
1
I
, 3)
, kompe (av fisk)
Artikkelside
krysse
1
I
kryssa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kruzen
Tyding og bruk
merkje av med eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
krysse av i den rette ruta
;
krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
leggje eller få i kryss
;
krosse
(3)
Døme
krysse beina
;
eg kryssa skia og stupte framover i snøen
gå (på skrå) over
;
skjere
(
3
III
, 5)
Døme
krysse vegen
;
vegane kryssar kvarandre
;
krysse kursen til eit anna fartøy
;
skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
om tog: møtast og passere kvarandre
Døme
toga kryssar på Otta
segle over eit hav eller havstykke
Døme
dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
segle på kryss og tvers mot vinden
Døme
krysse seg fram
patruljere
Døme
kystvakta kryssar utanfor kysten
pare individ av ulike arter eller rasar
Døme
krysse to sauerasar
i
overført tyding
: dra eller gå i ulike retningar
;
kome i vegen for
Døme
dette kryssar planane mine
brukt som adjektiv
ha kryssande interesser
Faste uttrykk
krysse fingrane for
ynskje hell for
krysse klinger
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande
Artikkelside
lage
3
III
laga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
lag
Tyding og bruk
skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt
;
framstille
(4)
Døme
lage mat
;
dei lagar møblar
;
ho laga musikk til eit dikt
brukt som
adjektiv
: tilgjord, unaturleg
Døme
slutten i boka verkar så laga
få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå
;
stelle til
Døme
lage ein flekk på duken
;
dei laga berre bråk og ugreie
;
lage det slik at alle blir nøgde
Faste uttrykk
lage i stand
førebu noko
;
stelle i stand
lage i stand ein stor fest
lage om
få noko til å bli annleis enn det har vore
;
gjere om
;
jamfør
omlaging
stua er laga om til kontor
;
lage om på diktet
lage opp
lage mykje av noko for seinare bruk
dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
lage seg til
ordne seg
;
betre seg
vêret laga seg til
lage seg
ordne seg
;
gå godt
det lagar seg nok
forme seg
;
vere i ferd med å bli
det laga seg dogg på ruta
;
det laga seg til uvêr
gjere seg ferdig
;
bu seg
lage seg til å reise
lage til
stelle i stand
;
gjere førebuingar
lage til frukost
;
dei laga til ein fest
Artikkelside
lage seg
Tyding og bruk
Sjå:
lage
ordne seg
;
gå godt
Døme
det lagar seg nok
forme seg
;
vere i ferd med å bli
Døme
det laga seg dogg på ruta
;
det laga seg til uvêr
gjere seg ferdig
;
bu seg
Døme
lage seg til å reise
Artikkelside
klaske
klaska
verb
Vis bøying
Opphav
av
klask
(
2
II)
Tyding og bruk
smelle
(
3
III)
,
smekke
(
2
II)
,
klesse
(
2
II
, 1)
;
slå
(
2
II
, 1)
med noko flatt,
daske
(
1
I)
,
klapse
Døme
han klaska bøkene saman
;
regnet klaska mot ruta
;
klaske seg på låra
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100