Nynorskordboka
patruljere
patruljera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å patruljeraå patruljere | patruljerer | patruljerte | har patruljert | patruljer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| patruljert + substantiv | patruljert + substantiv | den/det patruljerte + substantiv | patruljerte + substantiv | patruljerande |
Opphav
av fransk patrouiller, opphavleg ‘traske i søle’Tyding og bruk
vere ute for å overvake, rekognosere eller halde vakt;
jamfør patruljeteneste
Døme
- politiet patruljerer i gatene;
- marinefartøya partuljerte kysten