Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
40 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
ruse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rus
Betydning og bruk
beruse
;
jamfør
ruset
Eksempel
øl ruser
brukt som
adjektiv
:
rusende
drikk
Faste uttrykk
ruse seg
bruke rusmiddel
ruse seg på alkohol
;
de ruset seg på heroin
Artikkelside
ruse
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
storme fram
;
styrte
(1)
Eksempel
keeperen ruste ut og snappet ballen
;
elgen har rust utfor et stup
la motor gå med høyt turtall uten å ta ut drivkraft
Eksempel
sjåføren ruste motoren
Artikkelside
ruse
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
opprinnelig
trolig
keltisk
Betydning og bruk
fiskeredskap formet som en utspilt pose med traktformet åpning
;
jamfør
teine
(1)
Artikkelside
buse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
busen
‘svire’
;
beslektet
med
bus
(
3
III)
Betydning og bruk
storme, ruse fram (uten å tenke seg om)
Eksempel
buse fram i trafikken
;
hun bare
buser
på
Faste uttrykk
buse ut
si noe brått og ubetenksomt
buse
ut med egne meninger
Artikkelside
beruse
verb
Vis bøyning
Uttale
beruˊse
Opphav
fra
tysk
;
av
rus
Betydning og bruk
ruse
(
2
II)
;
gjøre beruset, drukken
Eksempel
beruse seg i vin
;
beruse seg på opium
Faste uttrykk
berusende drikk
drikk som inneholder over 2,5 volumprosent alkohol
;
rusdrikk
Artikkelside
druse
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning
;
dryle
(1)
Eksempel
druse ballen i mål
;
druse snøballen i veggen
slå eller sparke hardt
;
støte
(1)
;
dryle
(2)
Eksempel
druse ned fienden
;
druse til ballen
falle tungt
;
dumpe
(
1
I
, 1)
,
deise
(1)
Eksempel
druse i bakken
storme fram
;
ruse
(
3
III
, 1)
,
styrte
(3)
;
peise
(
1
I
, 2)
på
Eksempel
politiet var på vei, så jeg druste av gårde
;
hun druste gjennom spillelista
Artikkelside
tørne
verb
Vis bøyning
Opphav
engelsk
turn
;
samme opprinnelse som
turnere
(
1
I)
Betydning og bruk
feste med
tørn
(
2
II)
vende
(
2
II)
,
dreie
Eksempel
tørne
rundt
støte
Eksempel
bilene
tørnet
sammen
rave
(
2
II)
,
ruse
(
2
II)
han
tørnet
borti et hjørne
i
uttrykk
som
bli gal, gå fra vettet
Eksempel
tørne
gal
upersonlig: klikke, gå rundt for
det har tørna for ham
Faste uttrykk
tørne inn
gå av vakt
han gikk under dekk for å tørne inn
tørne ut
gå på arbeid
tørn ut grytidlig om morgenen
Artikkelside
rus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ruse
(
3
III)
Betydning og bruk
tilstand med blant annet følelse av velvære, økt impulsivitet og nedsatt vurderingsevne, utløst av alkohol, narkotika eller annet rusmiddel
;
fyll
(
1
I)
Eksempel
få seg en
rus
;
sove ut
rusen
;
leve et liv i rus
;
slite med rus og traumer
oppstemt sinnstilstand
;
ekstase
(1)
Eksempel
i begeistringens
rus
Artikkelside
kalv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalfr
Betydning og bruk
unge av storfe og visse andre
drøvtyggere
Eksempel
slakte en
kalv
;
både kua og kalven står i fjøset
;
elgkua og kalven
som etterledd i ord som
gjøkalv
elgkalv
kalvekjøtt
Eksempel
ha kalv til middag
om folk:
dumming
,
kløne
(
1
I)
Eksempel
han er en
kalv
til å sparke fotball
stykke av bre som har
kalvet
(
2
II)
åpning til
eller
del av teine og ruse
;
buk
(3)
i not
myk ved nærmest margen i trestamme
;
revne rundt
eller
i årring
tynn line som danner kjerne i tau
Artikkelside
glip
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lang, smal åpning
;
spalte, sprekk, splitt
;
glipe
(
1
I)
håv eller ruse brukt til å fange småfisk
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
ruse
2
II
rusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
rus
(
1
I)
Tyding og bruk
valde rus
;
gjere drukken
;
jamfør
rusa
Døme
ølet rusar
brukt som
adjektiv
:
rusande drikk
Faste uttrykk
ruse seg
bruke rusmiddel
ruse seg på sprit
;
dei rusa seg på amfetamin
Artikkelside
ruse
3
III
rusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
storme fram
;
styrte
(1)
Døme
keeperen rusa ut og tok ballen
;
han har rusa ned frå taket
gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
Døme
ho rusa motoren
Artikkelside
ruse
4
IV
rusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
rus
(
2
II)
Tyding og bruk
rekne ut etter laust skjøn
;
kalkulere
Artikkelside
ruse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
, opphavleg truleg
keltisk
Tyding og bruk
fiskereiskap forma som ein utspila pose med trektforma opning
;
jamfør
teine
(1)
Artikkelside
ruse seg
Tyding og bruk
drikke seg full
;
Sjå:
ruse
Artikkelside
druse
3
III
drusa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kaste eller sparke hardt og målretta
;
dryle
(1)
Døme
han druste ballen opp i vinkelen
;
druse til broren sin
slå eller sparke hardt
;
støyte
(1)
;
dryle
(2)
Døme
druse til ballen
falle tungt
;
dumpe
(
1
I
, 1)
,
deise
(1)
Døme
druse i bakken
;
i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
storme fram
;
ruse
(
3
III
, 1)
,
styrte
(3)
;
peise
(
1
I
, 2)
på
Døme
vi druser i veg
;
bandet druste til med ein god gammal slager
drysje
(
2
II
, 2)
,
drysse
(1)
drjose
Døme
det druste halm ned på henne
;
glitteret druste ned på papiret
Artikkelside
buse
2
II
busa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
busen
‘svire’
;
samanheng
med
bus
(
3
III)
Tyding og bruk
storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
buse fram
;
buse på
Faste uttrykk
buse ut
seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
ho kunne ikkje buse ut med kva som helst
Artikkelside
hurre
hurra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hurra
Tyding og bruk
kvervle, suse rundt, surre
dundre, dure
Døme
rokken gjekk så det hurra
jage etter noko med ståk og skrål
;
ruse fram
Artikkelside
åleruse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
ål
(
1
I)
Tyding og bruk
ruse til å fange ål i
Artikkelside
kalv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalfr
Tyding og bruk
unge av storfe og visse andre
drøvtyggjarar
Døme
kjøpe ein kalv
;
flytte kyr og kalvar til eit anna beite
;
hjortekolla og kalven
som etterledd i ord som
gjøkalv
elgkalv
kalvekjøt
Døme
ha kalv til middag
om folk:
dumming
,
kløne
(
1
I)
Døme
ein kalv til å ro
stykke av bre som har
kalva
(
2
II)
opning til
eller
del av teine og ruse
;
buk
(3)
i not
mjuk ved nærmast mergen i trestamme
;
rivne kring
eller
i årring
tynn line som kjerne i tau
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100