Nynorskordboka
dryle
dryla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drylaå dryle | dryler | drylte | har drylt | dryl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| drylt + substantiv | drylt + substantiv | den/det drylte + substantiv | drylte + substantiv | drylande |
Tyding og bruk
- kaste eller sparke hardt og målretta;
Døme
- dryle ballen rett i mål;
- det var om å gjere å dryle ballen lengst mogleg
- føre hardt mot eller ned i;
Døme
- dryle laus på veggen med hammaren;
- ho drylte andletet mitt ned i snøen;
- dryle neven gjennom glasruta
- flytte seg raskt
Døme
- dryle av stad
Faste uttrykk
- dryle påarbeide (vidare) med høg intensitet;
halde ivrig fram;
køyre på- ingen hadde tru på oss, men vi drylte på likevel;
- dryle på med fleire klisjear og meir romantikk
- dryle tilslå eller sparke hardt
- eg drylte til han;
- dryle til ballen