Bokmålsordboka
tein 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tein | teinen | teiner | teinene |
Opphav
norrønt teinnBetydning og bruk
- lite rotskudd fra tre;
- som etterledd i ord som
- misteltein
- håndredskap til å spinne med, laget av en kjegleformet trestav med en tung skive i den ene enden
Eksempel
- spinne på tein
- som etterledd i ord som
- håndtein