Bokmålsordboka
tein 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tein | teinen | teiner | teinene |
Opphav
norrønt teinnBetydning og bruk
- liten kvist, renning
Eksempel
- misteltein, rognetein
- konisk trestav med en tung svingskive i den ene enden til å spinne med
Eksempel
- spinne på tein;
- håndtein