Bokmålsordboka
håndtein, handtein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en handtein | handteinen | handteiner | handteinene |
| en håndtein | håndteinen | håndteiner | håndteinene |
Betydning og bruk
tein (1, 2) til å holde i hånden mens en spinner