Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

flage 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei flageflagaflagerflagene

Opphav

norrønt flaga; truleg samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. vindkast, bye, eling (1)
    Døme
    • vinden kom i flager
  2. Døme
    • få ei flage;
    • det gjekk kalde flager gjennom han