Bokmålsordboka
deise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deise | deiser | deisa | har deisa | deis! |
| deiset | har deiset | |||
| deiste | har deist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| deisa + substantiv | deisa + substantiv | den/det deisa + substantiv | deisa + substantiv | deisende |
| deiset + substantiv | deiset + substantiv | den/det deisede + substantiv | deisede + substantiv | |
| den/det deisete + substantiv | deisete + substantiv | |||
| deist + substantiv | deist + substantiv | den/det deiste + substantiv | deiste + substantiv | |
Opphav
trolig beslektet med dette (2Betydning og bruk
Eksempel
- deise i gulvet;
- deise inn i veggen
- slå hardt
Eksempel
- deise til noen
Eksempel
- deise vasen i veggen
- fare fort;
Eksempel
- deise rundt