Nynorskordboka
deise
deisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å deisaå deise | deisardeiser | deiste | har deist | deis! |
| deisar | deisa | har deisa | deis!deisa!deise! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| deist + substantiv | deist + substantiv | den/det deiste + substantiv | deiste + substantiv | deisande |
| deisa + substantiv | deisa + substantiv | den/det deisa + substantiv | deisa + substantiv | |
Opphav
truleg samanheng med dette (2Tyding og bruk
Døme
- deise i bakken;
- deise ned på golvet
- slå hardt
Døme
- deise til nokon
Døme
- deise noko i golvet
- fare fort;
Døme
- deise av stad