Artikkelside

Nynorskordboka

buse 2

busa

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å busaå busebusarbuserbustehar bustbus!
busarbusahar busabus!busa!buse!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
bust + substantivbust + substantivden/det buste + substantivbuste + substantivbusande
busa + substantivbusa + substantivden/det busa + substantivbusa + substantiv

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst