Bokmålsordboka
fyll 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fyll | fyllen | fyller | fyllene |
| hunkjønn | ei/en fyll | fylla | ||
Opphav
av fylle (1Betydning og bruk
overdrevet alkoholdrikking;
Eksempel
- fyll er ikke fest;
- gå på fylla;
- gjøre noe i fylla;
- uhemmet fyll