Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
315 treff
Bokmålsordboka
166
oppslagsord
rask
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avfall
,
bøss
(2)
verdiløs ting
;
skrap
(2)
Eksempel
disse skoene var noe ordentlig
rask
Faste uttrykk
rusk og rask
avfall, skrap
fjerne rusk og rask fra gatene
Artikkelside
rask
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hurtig, kvikk
Eksempel
en
rask
hest
;
være rask til beins
;
i et raskere tempo
;
raskeste vei til sentrum
;
være rask med å ta kontakt
;
de er raske til å tilpasse seg
brukt som adverb:
raskest mulig
;
reagere raskt
sunn, frisk
Eksempel
rask
og rørig
;
være frisk og
rask
Faste uttrykk
være rask på labben
reagere hurtig
Artikkelside
raske
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rask
(
1
I)
Betydning og bruk
samle fort og uforsiktig
Eksempel
raske
sammen noe i en fart
rive til seg
;
rappe
(
3
III)
Eksempel
raske til seg verdisaker
Artikkelside
raske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rask
(
2
II)
Faste uttrykk
raske på
sette opp farten
nå gjelder det å raske på
raske seg
forte seg
;
skynde seg
de må raske seg hvis de vil ha billetter
Artikkelside
som en løpeild
Betydning og bruk
om spredning av rykter, nyheter
eller lignende
: svært rask
;
Se:
løpeild
Artikkelside
ved første øyekast
Betydning og bruk
ved en rask og overflatisk vurdering
;
Se:
øyekast
Eksempel
ikke oppdage feilen ved første
øyekast
Artikkelside
ha omløp i hodet
Betydning og bruk
være rask i oppfatningen
;
ha god forstand
;
Se:
omløp
Artikkelside
fritt fall
Betydning og bruk
Se:
fri
fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller lignende
Eksempel
oljeprisen er i fritt fall
Artikkelside
sope
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sópa
Betydning og bruk
rengjøre med kost
eller lignende
;
feie
(1)
Eksempel
sope
gulvet
;
sope
sammen noe
skyve eller feie med rask bevegelse
Eksempel
stormen sopte hus og brygger på sjøen
Faste uttrykk
sope inn
skaffe store mengder av noe verdifullt
sope inn penger
sope til seg
skaffe seg på grådig vis
sope til seg penger
Artikkelside
brå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bráðr
‘hissig, hastig’
Betydning og bruk
rask
(
2
II
, 1)
, plutselig
Eksempel
gjøre en
brå
bevegelse
;
en
brå
død
brukt som
adverb
:
bli
brått
syk
;
oppsigelsen kom
brått
på
om person:
utålmodig
,
snarsint
Eksempel
være
brå
av seg
Artikkelside
Nynorskordboka
149
oppslagsord
rask
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avfall
,
bos
(1)
verdilaus ting
;
skrap
(2)
Døme
desse skoa er berre noko rask
Faste uttrykk
rusk og rask
avfall, skrap
rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside
rask
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
snøgg, kvikk
Døme
ein rask bil
;
vere rask til beins
;
i eit raskare tempo
;
ta den raskaste vegen
;
vere rask med å trekkje ei slutning
;
dei er raske til å unnskylde seg
brukt som adverb:
raskast mogleg
;
reagere raskt
sunn, frisk
Døme
rask og rørig
;
vere frisk og rask
Faste uttrykk
vere rask på labben
reagere hurtig
Artikkelside
raske
1
I
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
1
I)
Tyding og bruk
samle fort og uvyrde
Døme
raske noko saman i ein fart
trive til seg
;
rappe
(
3
III)
Døme
raske til seg
Artikkelside
raske
2
II
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
2
II)
Faste uttrykk
raske på
setje opp farten
no gjeld det å raske på
raske seg
forte seg
;
skunde seg
eg raska meg heimover
Artikkelside
sope
sopa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sópa
Tyding og bruk
reinse med kost
;
feie
(1)
Døme
sope golvet
;
sope i hop noko
;
sope i saman noko
skyve eller feie med rask rørsle
Døme
stormen sopte hus og bryggjer på sjøen
Faste uttrykk
sope inn
få tak i store mengder av noko verdifullt
sope inn pengar
sope til seg
skaffe seg på grådig vis
sope til seg potten
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
lettvinn
,
lettvint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vinna
‘arbeide’
Tyding og bruk
som ikkje krev mykje arbeid
eller
bry
;
lett å bruke
;
makeleg
(2)
Døme
eit lettvint hus
;
ta ein
lettvinn
utveg
enkel, overflatisk
Døme
lettvinne
argument
hendig
(
1
I
, 1)
,
rask
(
2
II
, 1)
Døme
ei
lettvinn
jente
Faste uttrykk
ta det lettvint
gjere det enkelt
vi tek det lettvint med middagen i dag
Artikkelside
løpeeld
,
laupeeld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Lauffeuer
Faste uttrykk
som ein løpeeld
om spreiing av rykte, nyhende
eller liknande
: svært rask
Artikkelside
flippe
flippa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
snu (noko) rundt eller ta (noko) fram med ei brå eller rask rørsle
Døme
flippe eit kyllingbryst i panna
;
flippe opp den bærbare pc-en
Faste uttrykk
flippe ut
bli så sint at ein mistar sjølvkontrollen
ikkje ha hemningar
;
slå seg laus
Artikkelside
volte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
volta
‘vending, gang’
;
opphavleg av
latin
volvere
‘snu’
Tyding og bruk
i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
stup med framlengs
eller
baklengs heilvending av kroppen
i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
i dressurriding: det å styre ein hest i ring,
til dømes
med taum som ein trenar held i sentrum
Faste uttrykk
slå volte
gjere rundkast
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100