Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
350 treff
Bokmålsordboka
188
oppslagsord
rask
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
avfall
,
bøss
(2)
verdiløs ting
;
skrap
(2)
Eksempel
disse skoene var noe ordentlig
rask
Faste uttrykk
rusk og rask
avfall, skrap
fjerne rusk og rask fra gatene
Artikkelside
rask
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
hurtig, kvikk
Eksempel
en
rask
hest
;
være rask til beins
;
i et raskere tempo
;
raskeste vei til sentrum
;
være rask med å ta kontakt
;
de er raske til å tilpasse seg
brukt som adverb:
raskest mulig
;
reagere raskt
sunn, frisk
Eksempel
rask
og rørig
;
være frisk og
rask
Faste uttrykk
være rask på labben
reagere hurtig
Artikkelside
raske
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rask
(
1
I)
Betydning og bruk
samle fort og uforsiktig
Eksempel
raske
sammen noe i en fart
rive til seg
;
rappe
(
3
III)
Eksempel
raske til seg verdisaker
Artikkelside
raske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rask
(
2
II)
Faste uttrykk
raske på
sette opp farten
nå gjelder det å raske på
raske seg
forte seg
;
skynde seg
de må raske seg hvis de vil ha billetter
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
securus
‘bekymringsløs’
Betydning og bruk
som ikke medfører fare eller risiko
;
ufarlig, trygg
Eksempel
isen er
sikker
;
bygge bedre og sikrere veier
;
her er det
sikkert
for flom
;
ha en
sikker
stilling
;
velge det sikreste alternativet
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skuddsikker
trafikksikker
til å stole på
;
pålitelig
Eksempel
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
et
sikkert
middel mot forkjølelse
;
sikre tegn og varsler
;
trekke sikre slutninger
;
det skal være
sikkert
og visst
brukt som
adverb
:
trolig
,
sannsynligvis
Eksempel
hun er
sikkert
kommet
som ikke er i tvil
;
urokkelig
, overbevist
Eksempel
ha en
sikker
tro på noe
;
de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet
;
vær du
sikker
!
som ikke er ustø eller vaklende
;
stø
Eksempel
være
sikker
på hånden
brukt som
adverb
:
skyte
sikkert
;
arbeide jevnt og
sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kirka
helt sikkert, helt sant
det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
sikre papirer
verdipapirer med liten risiko
være på den sikre siden
ha gardert seg
være sikker i sin sak
være trygg på at en har rett
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
;
hogge med den skarpeste øksa
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
;
gjøre bildet litt skarpere
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
fersk
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg
;
fersk, god, uskjemt, ren
Eksempel
friske
egg
;
friske grønnsaker
;
friske blomster
;
frisk
luft
;
ha frisk pust
fornyet,
usvekket
Eksempel
friskt mot
;
slippe til
friske
krefter
;
leve i
friskt
minne
nylig hendt eller laget
;
fersk
Eksempel
friske
spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsatt
syk
Eksempel
bli
frisk
av sykdommen
;
være
frisk
og rask
;
hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
;
ha de friskeste dyrene
livlig, kvikk, feiende
Eksempel
frisk
kjøring
;
et
friskt
oppgjør
;
friske
fraspark
;
godt spill og
friske
takter i laget
;
kan vi ikke finne en friskere farge?
brukt som
adverb
vinden blåste
friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Eksempel
hun holdt en frisk tale i FN
forfriskende, svalende
;
kald
Eksempel
et
friskt
bad
;
friskt
vær
;
det er friskt på fjellet i dag
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
voksesmerte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
flertall
: smerter i kroppen hos barn som kommer av at en vokser
i overført betydning
, i
flertall
: problem som kommer av for rask vekst eller utvikling
Eksempel
bygda har voksesmerter
Artikkelside
veggimellom
adverb
Betydning og bruk
fra den ene veggen til den andre (i en rask bevegelse)
;
mellom veggene
Eksempel
båten rullet så en fløy
veggimellom
;
serviset fløy veggimellom
Artikkelside
fort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
for
(
5
V)
Betydning og bruk
i høy fart, på kort tid
;
hurtig, rask
Eksempel
små, forte bevegelser
;
utviklingen gikk i forteste laget
brukt som adverb
kjøre for
fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gikk så
fort
;
det blir
fort
vanskelig
;
vi må gå litt fortere
Faste uttrykk
fort vekk
stadig, ofte
Artikkelside
Nynorskordboka
162
oppslagsord
rask
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
avfall
,
bos
(1)
verdilaus ting
;
skrap
(2)
Døme
desse skoa er berre noko rask
Faste uttrykk
rusk og rask
avfall, skrap
rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside
rask
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
snøgg, kvikk
Døme
ein rask bil
;
vere rask til beins
;
i eit raskare tempo
;
ta den raskaste vegen
;
vere rask med å trekkje ei slutning
;
dei er raske til å unnskylde seg
brukt som adverb:
raskast mogleg
;
reagere raskt
sunn, frisk
Døme
rask og rørig
;
vere frisk og rask
Faste uttrykk
vere rask på labben
reagere hurtig
Artikkelside
raske
1
I
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
1
I)
Tyding og bruk
samle fort og uvyrde
Døme
raske noko saman i ein fart
trive til seg
;
rappe
(
3
III)
Døme
raske til seg
Artikkelside
raske
2
II
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
2
II)
Faste uttrykk
raske på
setje opp farten
no gjeld det å raske på
raske seg
forte seg
;
skunde seg
eg raska meg heimover
Artikkelside
sikker
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
securus
‘sutlaus’
Tyding og bruk
som ikkje fører med seg fare eller risiko
;
ufarleg, trygg
Døme
isen er sikker
;
byggje betre og sikrare vegar
;
her er det sikkert for flaum
;
ha ei sikker stilling
;
gå den sikraste ruta
som etterledd i ord som
brannsikker
frostsikker
skotsikker
trafikksikker
til å stole på
;
påliteleg
Døme
det er viktig å få rask og sikker hjelp
;
eit sikkert middel mot forkjøling
;
sikre teikn og varsel
;
dra sikre slutningar
;
sikkert og visst
brukt som
adverb
: etter alt å døme
;
truleg
Døme
ho er sikkert komen
som ikkje er i tvil
;
urikkeleg
, overtydd
Døme
ha sikker tru på noko
;
han er sikker på at alle kjem
;
dei var sikre på at barna var heime
som ikkje er ustø eller vaklande
;
stø
Døme
vere sikker på handa
brukt som
adverb
:
skyte sikkert
Faste uttrykk
sikker som banken
helt sikker
sikkert som amen i kyrkja
heilt sikkert, heilt sant
dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
sikre papir
verdipapir med liten risiko
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
;
hogge med den skarpaste øksa
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
;
skjere med ein skarpare vinkel
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
gjere biletet litt skarpare
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
veksesmerte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
: smerter i kroppen hos barn som kjem av at ein veks
i
overført tyding
, i
fleirtal
: problem som kjem av for rask vekst eller utvikling
Døme
veksesmertene rundt dei store byane
Artikkelside
veggimellom
adverb
Tyding og bruk
frå den eine veggen til den andre (i ei rask rørsle)
;
mellom veggene
Døme
båten rulla så folk fauk
veggimellom
;
ho kasta skulebøkene veggimellom
Artikkelside
køyretur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tur
(
1
I
, 2)
der ein bruker eit køyretøy som framkomstmiddel
Døme
ein rask
køyretur
Artikkelside
fort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
for
(
6
VI)
Tyding og bruk
i høg fart, på kort tid
;
snøgg, rask, snar, kjapp
Døme
forte rørsler
brukt som adverb
køyre for fort
;
kom hit, og det litt fort!
alt gjekk så fort
;
dette blir fort vanskeleg
;
kan du gå litt fortare?
han sprang det fortaste han kunne
Faste uttrykk
fort vekk
rett som det er, ofte
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100