Bokmålsordboka
skrap
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et skrap | skrapet | skrap | skrapaskrapene |
Opphav
norrønt skrap ‘skrammel, bråk (II)’, betydning 2 egentlig ‘avskrapt avfall’Betydning og bruk
- skjærende lyd av to flater som gnager mot hverandre;skrapende lyd
- samling av ubrukelige ting;rask, skrot
Eksempel
- den billige sykkelen var bare skrap