Bokmålsordboka
steke, steike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å steike | steiker | steikte | har steikt | steik! |
| å steke | steker | stekte | har stekt | stek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| steikt + substantiv | steikt + substantiv | den/det steikte + substantiv | steikte + substantiv | steikende |
| stekt + substantiv | stekt + substantiv | den/det stekte + substantiv | stekte + substantiv | stekende |
Betydning og bruk
- tilberede mat over sterk varme (uten vann);til forskjell fra koke (2
Eksempel
- steke fisk, flesk i panne;
- steke lam på spidd;
- steke brød i komfyren
- i ed:
- faen steke (meg)!
- utsette for sterk varme
- sitte og steke seg ved peisen, i sola