Artikkelside

Bokmålsordboka

banne

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å bannebannerbannahar bannabann!
bannethar bannet
bantehar bant
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
banna + substantivbanna + substantivden/det banna + substantivbanna + substantivbannende
bannet + substantivbannet + substantivden/det bannede + substantivbannede + substantiv
den/det bannete + substantivbannete + substantiv
bant + substantivbant + substantivden/det bante + substantivbante + substantiv

Opphav

norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bann

Betydning og bruk

uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.;
Eksempel
  • han bannet lavt;
  • banne og sverge

Faste uttrykk

  • banne i kirken
    motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
    • å motsi lederne var å banne i kirken
  • banne på
    være sikker på
    • det kan du banne på