Bokmålsordboka
sverge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sverge | sverger | sverga | har sverga | sverg! |
sverget | har sverget | |||
svor | har svoret |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sverga + substantiv | sverga + substantiv | den/det sverga + substantiv | sverga + substantiv | svergende |
sverget + substantiv | sverget + substantiv | den/det svergede + substantiv | svergede + substantiv | |
den/det svergete + substantiv | svergete + substantiv | |||
svoren + substantivsvoret + substantiv | svoret + substantiv | den/det svorne + substantiv | svorne + substantiv |
Opphav
norrønt sverjaBetydning og bruk
- avlegge ed
Eksempel
- sverge med hånden på Bibelen;
- sverge falsk (ed);
- sverge på at noe er sant;
- sverge dyrt og hellig
Eksempel
- banne og sverge;
- han svor på at han skulle ta hevn
Faste uttrykk
- sverge tilvære sterk tilhenger av;
holde seg til- folk som sverger til økologisk mat