Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
40 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
overtale
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
überreden
Betydning og bruk
få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter
eller lignende
Eksempel
la seg
overtale
;
hun overtalte dem til å komme på møtet
Artikkelside
bearbeide
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
bearbeiten
Betydning og bruk
arbeide (videre) på eller med
;
omarbeide
;
behandle
Eksempel
bearbeide
en steinblokk med hammer og meisel
;
få ro til å bearbeide sorgen
;
bearbeide
en bok
;
skuespillet er
bearbeidet
for radio
brukt som adjektiv:
en
bearbeidet
utgave av en bok
;
bearbeidede produkter
påvirke, overtale
Eksempel
bearbeide
markedet
Artikkelside
snakke
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
snacken
, opprinnelig lydord
Betydning og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkes
Eksempel
snakke
sammen
;
snakke med hverandre
;
snakke på vegne av flere
;
snakke
om andre ting
;
det er ikke noe å
snakke
om
;
vi har aldri snakket om det
skravle
Eksempel
snakke
i ett kjør
;
snakke
seg fra noe
;
han snakker om hobbyen sin
bruke sin taleevne
Eksempel
barnet kunne ikke
snakke
ennå
;
snakke rent
;
snakke russisk
drøfte
Eksempel
snakke
forretninger
sladre
Eksempel
de
snakket
om henne over hele byen
brukt i utrop om noe storartet
Eksempel
snakk om flaks!
du snakker om flott forestilling!
Faste uttrykk
snakke bort
bagatellisere (en sak
eller
et emne)
ikke snakk bort det barnet sier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
ordlegge seg for saken sin
hun snakket godt for seg
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke noen til rette
snakke noen til fornuft
;
irettesette
snakke over seg
tale i villelse
snakke til
henvende seg til
irettesette
snakke ut
si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Betydning og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Eksempel
ha skjerf
rundt
halsen
;
løpe
rundt
huset
;
jorden går
rundt
sin akse
brukt som
adverb
:
snurre
rundt
;
velte
rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Eksempel
reise landet
rundt
;
lete huset
rundt
;
se seg rundt
;
arrangere festivaler rundt om i landet
i bue langs noe (og forbi)
Eksempel
seile
rundt
Nordkapp
;
komme
rundt
hjørnet
brukt som
adverb
:
seile kysten rundt
om tid: fra begynnelsen til slutten av
;
gjennom
(2)
Eksempel
døgnet
rundt
;
året
rundt
nær ved
;
omkring
(4)
Eksempel
prisen lå
rundt
100 kr
Faste uttrykk
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå rundt for
være ør, svimmel eller forvirret
snakke noen rundt
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over en dag
vaske rundt
gjøre
storrengjøring
Artikkelside
dreie
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
sette i bevegelse om en akse
Eksempel
dreie
et hjul
;
dreie
på hodet
ta en ny retning
Eksempel
vinden
dreier
;
dreie
til venstre
;
dreie
inn på en sidevei
;
dreie
samtalen inn på et nytt tema
forme med dreiebenk
Eksempel
dreie
beina til en stol
forme,
for eksempel
leirgods, ved hjelp av
dreieskive
(1)
Faste uttrykk
dreie bi
ri av en storm i åpen sjø
dreie hodet rundt på en
gjøre en forelsket i seg
dreie rundt lillefingeren
overtale en til hva det skal være, ha makten over en
dreie seg om
snu seg rundt
dreie
seg om på hælen
handle om, gjelde
det er ikke små summer det
dreier
seg om
;
det
dreier
seg om hårfine nyanser
Artikkelside
bevege
verb
Vis bøyning
Uttale
beveˊge
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
flytte på
;
få til å røre på seg
Eksempel
vinden
beveger
bladene på trærne
gjøre inntrykk på
;
begeistre
Eksempel
brevet
beveget
meg sterkt
;
hennes flammende appell
beveget
hele salen
overtale
;
tilskynde
Eksempel
hun greide å
bevege
ham til å slutte å røyke
Faste uttrykk
bevege seg
røre eller flytte på seg
jorden
beveger
seg omkring sola
;
skal vi
bevege
oss videre?
hunder har behov for å bevege seg fritt
i overført betydning: flytte oppmerksomheten
bevege
seg utenfor emnet
Artikkelside
svada
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
suadere
‘overtale’
Betydning og bruk
tomme ord
;
fraser
Eksempel
politisk svada
;
mye svada og lite konkret
Artikkelside
snakke noen rundt
Betydning og bruk
overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
;
Sjå:
rundt
,
snakke
Artikkelside
dreie rundt lillefingeren
Betydning og bruk
overtale en til hva det skal være, ha makten over en
;
Se:
dreie
Artikkelside
kostbar
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
eller
tysk
Betydning og bruk
som koster mye
;
dyr
(
2
II
, 1)
Eksempel
et flott og
kostbart
hus
som er mye verdt
Eksempel
kaste bort
kostbare
år av sitt liv
om person: som er vanskelig å overtale eller få til å si ja
;
tungbedt
Eksempel
gjøre seg
kostbar
;
være
kostbar
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
overtale
overtala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
überreden
Tyding og bruk
få (nokon) til å gjere det ein vil med tilråding, argumentering, lovnader
eller liknande
;
overtelje
Døme
overtale nokon til å bli med
;
ikkje la seg overtale
Artikkelside
bevege
bevega
verb
Vis bøying
Uttale
beveˊge
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
flytte på, røre på
Døme
han kunne ikkje bevege armane fritt
gjere inntrykk på
Døme
han var tydeleg bevegd
lokke (til),
overtale
(til)
Faste uttrykk
bevege seg
røre eller flytte på seg
bevege seg til musikk
;
det er lov å bevege seg fritt på øya
Artikkelside
truge
3
III
,
true
truga, trua
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrúga
Tyding og bruk
tvinge eller presse med hjelp av skremsler
;
kome med trugsmål
;
jamfør
trugande
(1)
Døme
truge nokon med kniv
;
truge
til seg pengar
;
han vart truga til å la saka liggje
;
truge
med streik
;
han trugar med å politimelde henne
;
ho truga i seg maten
;
han både lokka og truga
overtale, nøyde
Døme
dei laut trugast til bords
vere ein trugsel for
;
verke farleg (for)
;
jamfør
trugande
(2)
Døme
fienden trugar landet
;
det trugar med regn
;
huset trugar med å rase saman
;
fleire hus var truga av brannen
;
stoda hans er truga
;
sigeren var aldri truga
Faste uttrykk
truge på livet
kome med trugsler om å drepe
han truga henne på livet
;
dei kjende seg truga på livet
Artikkelside
tru
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
trú
;
samanheng
med
trygg
og
trøyst
Tyding og bruk
det å
tru
(
3
III
, 1)
noko
;
personleg meining eller tanke
;
overtyding, førestilling
Døme
det er mi faste tru at det er slik
;
leve i den lykkelege trua at alt er i orden
sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt
;
tillit til at ein person kan klare noko
;
tiltru, god von
;
motsett
mistru
(
1
I)
Døme
ha god tru på prosjektet
;
dei mista trua på at det skal lykkast
;
ho har lita tru på ungdomen
religiøs overtyding
;
mytisk førestilling
Døme
den kristne trua
;
trua på Gud
;
vere veik i trua
;
trua på underjordiske
som etterledd i ord som
barnetru
folketru
gudstru
truskap
Døme
love noko på tru og ære
Faste uttrykk
få nokon på trua
overtale nokon
i god tru
utan å vite korleis stoda verkeleg er
gjere ei avtale i god tru
Artikkelside
snakke
snakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
snacken
, opphavleg lydord
Tyding og bruk
prate, samtale
;
jamfør
snakkast
Døme
snakke saman
;
snakke med kvarandre
;
snakke på vegner av fleire
;
det er ikkje noko å snakke om
;
vi snakkar om alvorlege hendingar
skravle
Døme
snakke i eit køyr
;
snakke seg frå noko
;
ho snakka om barndomen sin
bruke taleevna si
Døme
barnet kunne ikkje snakka enno
;
snakke russisk
;
snakke høgt
drøfte
Døme
snakke forretningar
sladre
Døme
dei snakkar om henne over heile byen
brukt i utrop om noko storfelt
Døme
snakk om flaks!
du snakkar om flott resultat!
Faste uttrykk
snakke bort
leggje lita vekt på (ei sak eller eit emne)
ikkje snakk bort det barnet seier!
snakke etter munnen
jatte med
snakke for seg
argumentere (godt, dårleg) for si sak
snakke forbi kvarandre
ikkje forstå kvarandre fordi dei snakkar frå ulike utgangspunkt
snakke frampå om
ymte om, byrje å snakke om, nemne
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
snakke over seg
tale i ørska
snakke til
vende seg til
irettesetje
snakke ut
seie noko som ligg ein på hjartet
Artikkelside
rundt
preposisjon
Opphav
av
rund
Tyding og bruk
i ring om
;
i sirkel
;
omkring
(1)
Døme
ha skjerf rundt halsen
;
springe rundt huset
;
jorda går rundt aksen sin
brukt som
adverb
:
snurre rundt
;
velte rundt
;
gå rundt i ring
brukt som
adverb
: omkring i
;
her og der, hit og dit
Døme
reise landet rundt
;
leite huset rundt
;
sjå seg rundt
;
alle konfliktane rundt om i verda
i boge langs noko (og forbi)
Døme
segle rundt Nordkapp
;
kome rundt hjørnet
brukt som
adverb
:
segle kysten rundt
om tid: frå byrjinga til slutten av
;
gjennom
(2)
Døme
døgnet rundt
;
året rundt
om lag, nær ved
;
omkring
(4)
Døme
prisen er rundt 100 kr
Faste uttrykk
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå rundt for
vere ør, svimmel eller forvirra
snakke nokon rundt
overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk
;
rundsnakke
sove rundt
sove over ein dag
vaske rundt
gjere
storreingjering
Artikkelside
få nokon på trua
Tyding og bruk
overtale nokon
;
Sjå:
tru
Artikkelside
svada
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
suadere
‘overtale’
Tyding og bruk
tom ordflaum
;
fraser
Døme
berre fare med svada
Artikkelside
snakke nokon rundt
Tyding og bruk
overtale ein (på tynt grunnlag)
;
Sjå:
rundt
,
snakke
Artikkelside
luring
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
lure
(
1
I)
Døme
det måtte mykje lirking og luring til for å overtale han
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100