Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
121 treff
Bokmålsordboka
62
oppslagsord
legge veien om
Betydning og bruk
reise innom
;
Se:
legge
Eksempel
hun legger veien om Oslo
Artikkelside
dels … dels …
Betydning og bruk
brukt for å vise at noe gjelder for to likestilte ledd
;
Se:
dels
Eksempel
dels på nært hold, dels på avstand
;
dels som en reell oppgave, dels som en dekkoperasjon
;
de bodde dels i Bergen, dels i Oslo
Artikkelside
suge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súga
Betydning og bruk
dra inn gjennom munn
eller
nese
Eksempel
suge
på pipa
;
suge
inn lukten av vår
;
mange rovdyr
suger
blodet av byttet sitt
smatte, slikke
Eksempel
suge
på drops
trekke til seg
Eksempel
pumpa
suger
ikke som den skal
;
støvsugeren
suger
godt
;
mattene
suger
opp all fuktighet
;
Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet
;
suge
i seg hvert ord
;
suge til seg kunnskap
verke
(1)
,
rive
(
2
II
, 4)
Eksempel
sulten sugde i brystet
være lite tilfredsstillende
;
vekke ubehag
Eksempel
kjærlighetssorg suger
Faste uttrykk
ikke suge av eget bryst
ikke finne på (noe) selv
suge på karamellen
nyte suksessen
de skal suge på karamellen etter denne seieren
suge på labben
ha dårlig økonomi
;
måtte spare
suge ut
arme ut
;
utsuge
Artikkelside
region
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
,
opprinnelig
‘retning’
Betydning og bruk
geografisk område
;
område
,
trakt
(
1
I)
Eksempel
de prøver å få til et samarbeid i Oslo-
regionen
som etterledd i ord som
fjellregion
særlig i
sammensetninger
: del av kroppen
Eksempel
ha smerter i regionen rundt navlen
Faste uttrykk
de høyere regioner
de høyere luftlag eller sfærer
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
beslektet med
middel-
og
mid-
Betydning og bruk
på et sted som er avgrenset på to
eller
flere sider
;
jamfør
imellom
Eksempel
sprekken mellom kjøkkenbenken og veggen
;
her var det ikke langt
mellom
gode rasteplasser
;
Finse ligger
mellom
Oslo og Bergen
i tidsrommet som skiller to tidspunkter eller hendelser fra hverandre
Eksempel
mellom
jul og nyttår
;
spise
mellom
målene
;
kom
mellom
sju og halv åtte
;
det er lenge
mellom
hver gang jeg er der
i intervallet som er avgrenset av to størrelser
Eksempel
et tall mellom to og ti
;
barna var mellom tre og elleve år
i et gjensidig forhold som omfatter to eller flere personer
Eksempel
mellom
oss sagt
;
dette får bli
mellom
oss
;
er det noe
mellom
dem?
krig mellom to stater
brukt for å kontrastere to størrelser
Eksempel
ha valget
mellom
to onder
;
forholdet mellom kropp og sinn
;
sveve
mellom
liv og død
blant, sammen med
Eksempel
være
mellom
venner
Faste uttrykk
falle mellom to stoler
passe til verken det ene
eller
det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noe som ikke er direkte uttrykt
mellom barken og veden
i en vanskelig stilling
de havnet mellom barken og veden
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
;
det legges stor vekt på stil og eleganse
;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på
;
anstrenge seg for
;
gjøre seg umake med
Artikkelside
høre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heyra
Betydning og bruk
oppfange lyd
;
sanse med hørselen
Eksempel
høre
godt
;
høre stemmen hennes
;
høre en fjern lyd
;
høre noens skritt
;
hørte jeg feil?
høre en bil komme
få vite
;
få greie på, bli fortalt
Eksempel
jeg
hører
dere skal til Spania?
hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs
;
der kan du
høre
;
jeg ringte for å
høre
om toget var i rute
;
har du hørt nyheten?
høre med full oppmerksomhet
;
lytte
til
Eksempel
høre
på radio
;
høre på musikk
;
sitte og høre på en historie
;
hør hva jeg sier!
nei, hør nå her!
innrette seg etter noens råd eller henstilling
Eksempel
når skal dere høre?
jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
spørre ut nøye
;
eksaminere
(2)
Eksempel
høre elevene i leksene
i jus: la noen få formidle sin side av saken
;
jamfør
høring
(
1
I)
Eksempel
høre begge parter i rettssaken
;
mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen
Faste uttrykk
dertil hørende
som hører til
;
som følger med
høytid med dertil hørende feiring
høre etter
lytte oppmerksomt
høre etter når noen snakker
høre fra
bli kontaktet av
;
få beskjed av
vente å høre fra noen
;
jeg har ikke hørt fra noen
høre hjemme
ha sitt hjem, hjemsted; høre til
bandet hører hjemme i Oslo
ha plassen sin
;
passe inn
oppførsel som ikke hører hjemme noen steder
;
det hører ingen steder
hjemme
høre innom
stikke innom
høre innunder
være underlagt
området hører inn under politiets ansvar
høre med
være knyttet til
;
være viktig å ha med
litt vin hører med
;
det hører med til historien at det bare var et uhell
høre noe til
høre nytt eller tale om noen
hører du noe til datteren din?
høre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har jeg aldri hørt om
;
det var det første jeg hørte om saken
høre sammen
danne en helhet
;
passe sammen
høre sammen med noen
;
jakka hører sammen med buksa
høre til
være en del av
;
tilhøre
(2)
brødet hører til måltidet
;
det hører framtiden til
;
det hører til alderen
passe inn
ha et sted å høre til
;
jeg hører ikke til i det miljøet
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed
;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg høre
gå an
det lar seg høre
Artikkelside
hjemme
,
heime
1
I
adverb
Opphav
norrønt
heima
Betydning og bruk
i hjemmet
;
på hjemstedet
;
der en bor
Eksempel
holde seg
hjemme
;
er du
hjemme
i morgen kveld?
om jeg bare var vel
hjemme
igjen
;
bo
hjemme
hos foreldrene
;
borte bra, men hjemme best
i hjemlandet
Eksempel
han var
hjemme
en snartur fra USA
;
være berømt både ute og
hjemme
brukt som
substantiv
: ens hjemsted
Eksempel
den gamle duken minner om hjemme
Faste uttrykk
føle seg hjemme
finne seg vel til rette
være fortrolig med
;
beherske
han føler seg ikke hjemme i norsk litteratur
høre hjemme
ha sitt hjem, hjemsted; høre til
bandet hører hjemme i Oslo
ha plassen sin
;
passe inn
oppførsel som ikke hører hjemme noen steder
;
det hører ingen steder
hjemme
treffe noen hjemme
falle i smak hos noen
poplåter som traff publikum hjemme
være hjemme i
være fortrolig med
;
beherske
det fremmede språket jeg kjenner, men ikke er hjemme i
Artikkelside
hete
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heita
Betydning og bruk
ha som navn
Eksempel
jeg
heter
Leah, hva
heter
du?
han
heter
Christian etter bestefaren
;
hva het firmaet du arbeidet for?
hovedstaden i Norge
heter
Oslo
;
det fjellet der
heter
Svartkollen
;
avisen heter Nordlys
;
det er så sant som jeg
heter
Eva
kalles
(2)
Eksempel
det er noe som heter anstendighet
;
det er ikke noe som heter gidder ikke, kom igjen!
være levende interessert i alt som
heter
teater og ballett
;
hun kan ikke eie det som
heter
samvittighet
;
sykdommen tappet meg for alt som heter energi
ha som (korrekt) språklig betegnelse
Eksempel
hva
heter
det på norsk?
det
heter
‘nitid’, ikke ‘nitidig’
Faste uttrykk
hete seg
bli sagt
det heter seg at han dro til Amerika
som det heter
som det blir kalt
;
som det ofte blir sagt
hun er designer, som det heter
;
ærlighet varer lengst, som det heter
Artikkelside
dels
adverb
Opphav
fra
lavtysk
;
genitiv
av
del
Betydning og bruk
til en viss grad
;
delvis
;
jamfør
til dels
Eksempel
boka er organisert dels tematisk
;
dels for prisen, men også for kvaliteten
;
dårlig og dels misvisende
Faste uttrykk
dels … dels …
brukt for å vise at noe gjelder for to likestilte ledd
dels på nært hold, dels på avstand
;
dels som en reell oppgave, dels som en dekkoperasjon
;
de bodde dels i Bergen, dels i Oslo
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
stambane
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
jernbane som er hovudsamband mellom ulike landsdelar
Døme
stambana mellom Oslo og Bergen
Artikkelside
sovekommune
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kommune der (svært) mange av innbyggjarane har arbeidet sitt i ein grannekommun
Døme
sovekommunane kring Oslo
Artikkelside
sende
3
III
senda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
senda
Tyding og bruk
la noko bli teke
eller
ført av andre til den staden det skal
;
få av stad
;
frakte, transportere
Døme
sende eit brev i posten
;
dei sender varene med toget
;
vi må sende blomstrar til 50-årsdagen hennar
;
eg sender deg ein e-post med meir informasjon
;
fristen for å sende søknaden er på torsdag
la nokon dra for å utføre noko
Døme
landet sender fleire soldatar til fronten
;
organisasjonen sende ein delegasjon til Oslo
;
dei har sendt barna på skulen
gje noko vidare til nokon
Døme
send meg hammaren!
kan de sende rundt sausen?
kaste, slengje
;
skyte
Døme
ho sende ein snøball etter han
;
dei skal sende opp ein satellitt
rette mot
;
vende til
Døme
læraren sende dei eit strengt augekast
;
ho sende han eit nikk
la gå ut elektromagnetiske bølgjer
;
stråle ut
;
kringkaste, overføre
Døme
dei sender eit program om fuglar på tv i kveld
;
stasjonen sender på ei anna bølgjelengd
;
dei sende ut ei melding over radio
;
utstyret sender ut elektromagnetisk stråling
Faste uttrykk
sende ein venleg tanke
tenkje på nokon med sympati eller takksemd
han sende ein venleg tanke til dei som hadde kjempa for fridomen
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
rupta
(
via
) ‘rydda (veg)'
Tyding og bruk
fastsett veg (som person
eller
transportmiddel skal følgje til visse tider)
Døme
SAS flyg ruta Oslo–New York
;
leggje opp ruta for ferieturen
rutetabell
Faste uttrykk
halde ruta
vere
i rute
(2)
i rute
fram og tilbake mellom to stader til visse tider
bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
som kjem (eller går) til fastsett tid
ferja er i rute
på eit visst steg i ein prosess i rett tid
arbeidet er i rute
Artikkelside
parallell
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
parallelos
‘ved sida av einannan’
Tyding og bruk
i
matematikk
om to
eller
fleire beine linjer eller plan: som går jamsides og alltid i same avstand frå kvarandre
Døme
parallelle sider
ved sida av, jamsides
;
tilsvarande, motsvarande, lik
Døme
ei parallell utvikling
;
stemmene går i parallelle kvintar
brukt som adverb:
lese- og skriveopplæring går parallelt
Faste uttrykk
parallelt univers
(førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll
;
dei rike lever i eit parallelt univers
i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 2)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
nok
1
I
adverb
Opphav
av
lågtysk
noch
;
jamfør
norrønt
nógr
‘tilstrekkeleg’
Tyding og bruk
som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad
eller liknande
Døme
ha pengar nok til billetten
;
dei har nok å ete
;
no har vi arbeidd nok for i dag
;
ho er sterk nok til å lyfte 50 kg
;
berre det beste er godt nok
;
det er meir enn nok av det slaget
som har nådd grensa for det som er akseptabelt
Døme
nei, no får det vere nok!
brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse
;
vel, truleg, venteleg
;
visst
(
1
I)
Døme
det går nok bra
;
eg må nok gå no
;
eg skal nok kome, det lovar eg
;
ho er nok trøytt, stakkar
brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
Døme
ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken
;
det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying
;
tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime
Faste uttrykk
få nok av
få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
eg har fått nok av slike folk
ikkje nok med
brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande
eller liknande
)
ikkje nok med at han lyg, han stel også
nok er nok
brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
nok om det
det er sagt tilstrekkeleg om den saka
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside
nisse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
Nikolaos
;
kjæleform av
namnet
Nils
Tyding og bruk
i nordisk folketru:
vette
som held til i nærleiken av menneske, særleg i tunet og uthusa på gardar, tenkt som ein liten, gråkledd mann med raud topplue og langt skjegg
Døme
setje ut graut til nissen
nedsetjande: tufs, tullebukk,
fjompenisse
Døme
ein nisse inne i Oslo avgjorde saka
julenisse
Døme
nissen kom med pakker til barna
Faste uttrykk
nissen på lasset
noko uheldig eller ugagnleg som ein vil kome bort frå, men ikkje kan bli kvitt
Artikkelside
mest
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mestr
Tyding og bruk
størst i mengd, vidd og så vidare
Døme
Ole har mest pengar av dei
;
det er Oslo som har mest folk
brukt som
substantiv
:
størstepart
det meste av tida
brukt som
adverb
: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
Døme
likne mest på far sin
oftast, som regel, vesentleg
Døme
halde seg mest heime
brukt til å lage
superlativ
(
1
I)
av somme
adjektiv
Døme
mest kjend
;
mest krevjande
;
mest sannsynleg
brukt som
adverb
, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
Døme
mest alle
;
mest vaksen
;
mest alltid
;
det regna mest kvar dag
;
det kan eg mest ikkje tru
;
det var mest så han fraus
Faste uttrykk
for det meste
i dei fleste tilfelle
;
vanlegvis
bruene er for det meste av betong
i meste laget
vel mykje
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
samanheng
med
middel-
og
mid-
Tyding og bruk
på ein stad som er avgrensa på to
eller
fleire sider
;
jamfør
imellom
Døme
dei gjekk med ungane mellom seg
;
det er langt mellom husa
;
Finse ligg mellom Oslo og Bergen
i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
Døme
mellom jul og nyttår
;
ete mellom måltida
;
det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
i intervallet som er avgrensa av to storleikar
Døme
det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
Døme
usemja mellom far og son
;
dette får bli mellom oss
;
mellom oss sagt
;
det er noko mellom dei
brukt for å kontrastere to storleikar
Døme
velje mellom to ting
;
samanhengen mellom arv og miljø
;
sveve mellom liv og død
blant, i lag med
Døme
vere mellom vener
;
vere ute mellom folk
;
ho er mellom dei fremste på sitt felt
Faste uttrykk
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100