Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

orke

verb

Opphav

norrønt orka; beslektet med yrke (3

Betydning og bruk

  1. ha krefter til;
    Eksempel
    • han orket ikke å reise seg;
    • orker dere et smørbrød til?
  2. være villig til;
    Eksempel
    • vi orker ikke å vaske opp for hånd
  3. Eksempel
    • jeg orker ikke mer mas;
    • jeg orket ikke den fyren
  4. ha hjerte til
    Eksempel
    • han orket ikke å drepe så mye som en flue
Artikkelside

utholde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

tåle eller orke langvarig påkjenning;
Eksempel
  • utholde langvarig tørst
  • brukt som adjektiv:
    • utholdt tort og svie
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti, av ut

Betydning og bruk

  1. under åpen himmel;
    i friluft;
    motsatt inne (1)
    Eksempel
    • gå ute og fryse;
    • ligge ute;
    • barna var ute og lekte;
    • ute på trappa;
    • han lette ute og inne
  2. på et sted unna et visst utgangspunkt;
    Eksempel
    • ute på fjorden;
    • ute på gangen;
    • ute på landstedet
  3. ikke hjemme;
    ikke til stede
    Eksempel
    • sjefen er ute;
    • være ute og handle
  4. hjemmefra i lengre tid;
    i utlandet;
    på fremmed sted
    Eksempel
    • våre landsmenn hjemme og ute;
    • hun er ute på langfart
  5. hjemmefra for å være selskapelig
    Eksempel
    • være ute på byen;
    • de var ute til langt på natt
  6. utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke eller lignende
    Eksempel
    • kyllingen er ute av skallet;
    • skjorta di henger ute
  7. brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert eller lignende
    Eksempel
    • han er ute av historien;
    • gården er ute av familien
  8. i virksomhet;
    på ferde;
    til stede
    Eksempel
    • være ute med strekene sine;
    • han er ute og skriver i avisen igjen;
    • er det du som er ute og går;
    • være ute etter revansj;
    • når ulykken er ute
  9. brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
    Eksempel
    • være ute for et uhell;
    • hun var ute for for en svindler på ferien
  10. til ende;
    forbi, slutt;
    utgått
    Eksempel
    • eventyret er ute;
    • før året er ute;
    • tiden er ute
  11. ikke på moten;
    ikke etterspurt;
    motsatt inne (6)
    Eksempel
    • de gammeldagse vekkerklokkene er helt ute

Faste uttrykk

  • hundre og ett ute
    det ser virkelig ille ut;
    spillet er tapt;
    jamfør hundreogen
    • hvis dette går galt, er hundre og ett ute;
    • nå er hundre og ett ute
  • ille ute
    i store vanskeligheter;
    i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ute av spill
    ikke kunne delta i noe;
    ikke være aktivt med på noe
  • være sent ute
    være (for) sen til noe;
    være forsinket
    • være sent ute med julehandelen;
    • han var altfor sent ute til toget
  • være ute av seg
    kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse eller lignende
    • han var ute av seg av sorg;
    • jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
  • være ute etter
    prøve å treffe;
    prøve å få has på (noen)
  • være ute med noen
    ikke være håp om redning;
    være fortapt
    • hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside

være ute av stand til

Betydning og bruk

ikke ha krefter eller makt til;
ikke makte, ikke orke;
Se: stand
Eksempel
  • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

være i stand til

Betydning og bruk

ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie;
Se: stand
Eksempel
  • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
  • hun var ikke i stand til å komme på jobb
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside

sterk rygg

Betydning og bruk

evne til å tåle eller orke mye;
Se: rygg
Eksempel
  • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
  • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
  • i denne jobben trengs det en sterk rygg
Artikkelside

bekvemme seg til

Betydning og bruk

få seg til;
orke;
nedlate seg til;
Eksempel
  • hun bekvemmet seg ikke engang til å gi beskjed
Artikkelside

holde ut

Betydning og bruk

tåle eller orke;
ikke gi tapt;
Se: holde
Eksempel
  • situasjonen er ikke til å holde ut
Artikkelside

greie 3

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og beslektet med re (2

Betydning og bruk

  1. få i orden;
    Eksempel
    • greie garn;
    • greie med noe
  2. være i stand til;
    klare, mestre, orke
    Eksempel
    • jeg greier det ikke;
    • jeg greier ikke mer mat;
    • greie eksamen
  3. gjøre opp;
    betale
    Eksempel
    • greie avdragene sine
  4. Eksempel
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    takle, løse
    • de må selv greie opp i konfliktene
  • greie seg
    • være nok
      • takk, det greier seg;
      • vi sender blomster og konfekt, det får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • de greier seg selv;
      • hun ville greid seg uten deg;
      • legen har håp om at han vil greie seg
  • greie ut
    gjøre sak eller emne forståelig;
    utrede (1)
    • greie ut en sak
  • greie ut om
    legge ut om;
    forklare
    • greie ut om kostnadene
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

orke 2

orka

verb

Opphav

norrønt orka; samanheng med yrkje

Tyding og bruk

  1. ha krefter til;
    Døme
    • ho orka ikkje å reise seg;
    • et alt du orkar
  2. vere villig til;
    Døme
    • eg orkar ikkje å hogge ved i dag
  3. Døme
    • eg orkar ikkje meir mas;
    • eg orka ikkje den fyren
  4. ha hjarte til
    Døme
    • han orka ikkje å drepe ei fluge eingong
  5. Døme
    • det orkar ikkje takk
Artikkelside

orke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt orka; av orke (2

Tyding og bruk

  2. heimearbeid som spinning og veving;
Artikkelside

ute

adverb

Opphav

norrønt úti; av ut

Tyding og bruk

  1. under open himmel;
    i friluft;
    motsett inne (1)
    Døme
    • gå ute og fryse;
    • liggje ute;
    • barna er ute og leiker;
    • eg finn dei verken ute eller inne;
    • ute på trappa
  2. på ein stad unna eit visst utgangspunkt;
    Døme
    • ute på fjorden;
    • ute på kjøkenet;
    • ute ved kysten;
    • ute på øyane
  3. ikkje heime;
    ikkje til stades
    Døme
    • sjefen er ute;
    • vere ute og handle
  4. heimanfrå i lengre tid;
    i utlandet;
    på framand stad
    Døme
    • han var ute under krigen;
    • ute og heime
  5. heimanfrå for å vere selskapeleg
    Døme
    • vere ute på byen;
    • ho er ute til langt på natt
  6. utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke eller liknande
    Døme
    • kyllingen er ute av skalet;
    • skjorteflaket heng ute;
    • kniven er ute av slira
  7. brukt for å vise at noko er fjerna, ekskludert eller liknande;
    ikkje lenger del av
    Døme
    • garden er ute av familien;
    • ho er ute av konkurransen;
    • han er ute av soga
  8. i verksemd, på ferde, til stades
    Døme
    • vere tidleg ute;
    • ho er ute med strekane sine;
    • han er ute og skriv i avisa att;
    • vere ute etter revansje
  9. brukt for å uttrykkje at ein møter noko eller er utsett for noko, oftast vanskeleg eller ubehageleg
    Døme
    • vere ute for eit uhell;
    • ho var ute for ein svindlar på internett
  10. til endes;
    forbi, slutt;
    utgått
    Døme
    • fristen er ute;
    • før året er ute;
    • snipp, snapp, snute, så var eventyret ute
  11. ikkje på moten;
    ikkje etterspurd;
    motsett inne (6)
    Døme
    • slengbukser er heilt ute no

Faste uttrykk

  • hundre og eitt ute
    det ser verkeleg ille ut;
    spelet er tapt;
    jamfør hundreogein
    • er flyet forseinka, er hundre og eitt ute;
    • no er hundre og eitt ute
  • ille ute
    i store vanskar;
    i stor fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ute av spel
    ikkje kunne delta i noko;
    ikkje vere aktivt med på noko
    • han har brote foten og er ute av spel fram til jul
  • vere seint ute
    vere (for) sein til noko;
    vere forseinka
    • vere seint ute med julegåvene;
    • han var altfor seint ute og slapp ikkje inn på stadion
  • vere ute av seg
    kjenne sterke kjensler av sorg, fortviling eller liknande
    • ho var heilt ute av seg av sorg;
    • eg vart heilt ute av meg da hunden min forsvann
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
  • vere ute etter
    prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
  • vere ute med nokon
    ikkje vere håp om redning;
    vere fortapt
    • båten kantrar, det er ute med oss!
Artikkelside

gidde 1

gidda

verb

Uttale

gidˋde eller  jidˋde

Opphav

jamfør dansk gide og norrønt geta ‘få’; same opphav som gjete (2

Tyding og bruk

vilje umake seg til;
Døme
  • eg gidd ikkje gjere det;
  • han gadd ikkje å gjere det;
  • at du gidd!
Artikkelside

vere ute av stand til

Tyding og bruk

ikkje ha krefter eller makt til;
ikkje makte, ikkje orke;
Sjå: stand
Døme
  • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

vere i stand til

Tyding og bruk

ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie;
Sjå: stand
Døme
  • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
  • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (3

Tyding og bruk

  1. orden, skipnad
    Døme
    • huset var i god stand;
    • bilen er i køyrande stand
  2. sosial rang, status (1)
    Døme
    • i hennar stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
    Døme
    • fuglehunden fekk stand
  4. etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organisere;
    ordne
    • vi stelte i stand til fest;
    • ho fekk i stand eit stort selskap;
    • ho laga i stand ei utstilling
  • gjere seg i stand
    gjere seg klar;
    førebu (1) seg
    • eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
    • skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
  • halde stand
    stå fast;
    ikkje gje etter eller svikte
    • soldatane heldt stand under åtaket;
    • kulda held stand ut veka
  • kome i stand
    bli skipa eller arrangert
    • avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
  • setje/gjere i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • dei sette i stand huset;
    • han gjorde i stand romma
  • vere i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
    • han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
  • vere ute av stand til
    ikkje ha krefter eller makt til;
    ikkje makte, ikkje orke
    • ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje
Artikkelside

halde

halda

verb

Opphav

norrønt halda

Tyding og bruk

  1. ha tak i eller grep rundt
    Døme
    • halde eit barn;
    • halde noko i handa;
    • ho held i blyanten;
    • fuglen heldt noko i nebbet;
    • halde seg fast i rekkverket
  2. få noko eller nokon til å bli på ein viss stad;
    ha fysisk makt over;
    hindre i å utfalde seg fritt
    Døme
    • halde hesten;
    • halde nokon i fengsel;
    • han heldt dei på avstand;
    • det var ikkje mogleg å halde han heime;
    • eg held meg frå å kommentere saka;
    • halde seg i skinnet;
    • halde pusten;
    • ho heldt gråten tilbake;
    • vi må prøve å halde smitten nede;
    • hald kjeft!
  3. la kome i ei viss stilling;
    ha i ei viss stilling;
    Døme
    • halde fram handa;
    • halde arket opp mot lyset;
    • halde hendene på ryggen;
    • halde hendene for auga;
    • halde seg oppe
  4. vere på ein bestemd stad;
    ikkje vike av frå eller kome ut av;
    røre seg eller styre i ei viss lei
    Døme
    • halde til utanfor sentrum;
    • halde seg heime;
    • halde kursen;
    • halde leia;
    • halde farten;
    • halde takta;
    • halde noko i gang;
    • halde seg på vegen;
    • halde fram som ein stemner;
    • ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar;
    • eg held meg helst i bakgrunnen;
    • dei heldt følgje med meg nesten til mål
  5. syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling;
    framleis ha, ikkje miste;
    vare ved uendra;
    Døme
    • halde stillinga;
    • halde stand;
    • halde ei festning;
    • halde varmen;
    • halde fargen etter mange vask;
    • halde seg i form;
    • prisane held seg;
    • mjølka heldt seg lenge;
    • dei prøvde å halde liv i han;
    • dei heldt stemninga oppe
  6. rette seg etter;
    stå ved;
    Døme
    • halde ord;
    • halde lova;
    • halde ein lovnad
  7. ha eller nå opp i
    Døme
    • vatnet held over 20 °C;
    • vinen heldt ca. 10 % alkohol;
    • halde mål
  8. tole utan å gå sund eller gje etter;
    stå imot trykk og påkjenning
    Døme
    • varene var tunge, men posen heldt;
    • skruen held ikkje;
    • sjekk om isen held;
    • overslaget heldt ikkje
  9. ha i teneste eller til rådvelde;
    Døme
    • halde vaskehjelp;
    • halde høns
  10. abonnere på
    Døme
    • halde ei avis
  11. drive på med;
    Døme
    • halde kurs i teikning og måling;
    • halde styr på papira;
    • halde kontroll på elevane;
    • halde orden;
    • halde fred;
    • halde fest;
    • dei heldt messe kvar søndag;
    • koret skal snart halde konsert;
    • kan du halde vakt i natt?
    • skal du halde tale i bryllaupet?
    • slutt med å halde slikt leven!
  12. rekne for;
    sjå på som
    Døme
    • halde seg for god til noko;
    • halde noko for eit mirakel;
    • halde noko for sant;
    • eg held han for å vere svært påliteleg

Faste uttrykk

  • halde att
    • hindre ei rørsle framover;
      bremse ei utvikling
      • regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
    • ikkje sleppe frå seg
      • forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta;
      • visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
  • halde av
    • vere glad i;
      verdsetje høgt
      • eg held av han
    • reservere
      • kan du halde av ein plass til meg?
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • halde fram
    • gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
    • hevde (1, 2)
      • han heldt fram at han hadde vunne saka
  • halde frå kvarandre
    skilje frå kvarandre;
    ikkje blande
    • det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
  • halde hardt
    vere vanskeleg;
    lykkast berre så vidt
    • det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
  • halde inne med
    stanse talestraumen;
    teie
    • ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
  • halde med
    vere tilhengjar av;
    vere einig med
    • halde med Viking
  • halde nokon med noko
    forsyne;
    forsyte
    • halde ungane med sko og klede;
    • dei heldt seg med mat sjølve;
    • eg kan gjerne halde deg med selskap
  • halde opp
    slutte
    • han heldt opp å slå
  • halde på
    • ikkje gje seg;
      halde fram med
      • dei får no berre halde på
    • vere i ferd med
      • ein pasient heldt på å døy
    • ikkje vilje gje slepp på;
      ta vare på
      • dei held på dialekten si;
      • han heldt på jobben sin så lenge han kunne
    • satse (1)
      • halde på feil hest
  • halde på med
    vere oppteken med;
    vere i gang med
    • ho heldt på med mobilen heile dagen;
    • eg held på med å lage middag;
    • kva held du på med?
  • halde saman
    støtte og hjelpe kvarandre;
    vise samhald
  • halde seg godt
    sjå ung ut
  • halde seg inne med
    syte for å vere god ven med
    • det er best å halde seg inne med sjefen
  • halde seg til
    ty til;
    lite på;
    ikkje vike frå
    • dei held seg til kvarandre;
    • ho heldt seg til Arbeidarpartiet;
    • halde seg til fakta i saka
  • halde unna
    leggje for seg sjølv;
    leggje til side;
    halde tilbake;
    ikkje rekne med
  • halde unna for
    halde på avstand;
    stå imot
    • han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
  • halde ut
    tole eller orke;
    ikkje gje tapt
    • sorga er nesten ikkje til å halde ut
Artikkelside

greie 3

greia

verb

Opphav

norrønt greiða; av grei og samanheng med reie (4

Tyding og bruk

  1. få i orden;
    Døme
    • greie garnet;
    • ho måtte greie med det sjølv
  2. vere i stand til;
    klare, meistre, orke
    Døme
    • greie å gå;
    • greie presset;
    • greie eksamen
  3. gjere opp;
    betale
    Døme
    • greie rekningane
  4. Døme
    • greie håret
  5. Døme
    • greie på hesten

Faste uttrykk

  • greie opp i
    ordne opp i;
    løyse, takle
    • ha viktige ting å greie opp i
  • greie seg
    • vere nok
      • takk, det greier seg;
      • helvta får greie seg
    • klare seg
      • greie seg godt;
      • våren kom seint, men plantene greidde seg
  • greie ut
    gjere sak eller emne skjønleg;
    undersøkje grundig
    • greie ut ei sak
  • greie ut om
    leggje ut om;
    forklare
    • ho greidde ut om prosjektet
Artikkelside