Nynorskordboka
fortene
fortena
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fortenaå fortene | fortener | fortente | har fortent | forten! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fortent + substantiv | fortent + substantiv | den/det fortente + substantiv | fortente + substantiv | fortenande |
Opphav
frå lågtysk; jamfør for- (2Tyding og bruk
vere verdig eller skuldig til
Døme
- han fortener ein stor takk;
- fortene hjelp;
- sigeren var fortent;
- få straff som fortent;
- dette hadde ho ikkje fortent!
Faste uttrykk
- løn som fortentstraff eller liknande som ein fortener