Bokmålsordboka
bekvemme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bekvemme | bekvemmer | bekvemma | har bekvemma | bekvem! |
| bekvemmet | har bekvemmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bekvemma + substantiv | bekvemma + substantiv | den/det bekvemma + substantiv | bekvemma + substantiv | bekvemmende |
| bekvemmet + substantiv | bekvemmet + substantiv | den/det bekvemmede + substantiv | bekvemmede + substantiv | |
| den/det bekvemmete + substantiv | bekvemmete + substantiv | |||
Uttale
bekvemˊmeOpphav
jamfør bekvemFaste uttrykk
- bekvemme seg tilfå seg til;
orke;
nedlate seg til- hun bekvemmet seg ikke engang til å gi beskjed