Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
390 treff

Bokmålsordboka 199 oppslagsord

krav 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt krǫf

Betydning og bruk

  1. det å kreve (1);
    noe som kreves;
    betingelse
    Eksempel
    • innfri kravene;
    • sette fram krav om høyere lønn;
    • stille store krav til sine medarbeidere;
    • de bør stå på kravene og ikke gi seg
  2. lovfestet rett til å kreve noe, særlig penger eller andre verdier
    Eksempel
    • ha krav i boet
  3. Eksempel
    • få et krav i posten

Faste uttrykk

  • gjøre krav på
    hevde sin rett til å kreve
    • havområder som mange land gjør krav på
  • ha krav på
    ha rett til å kreve
    • vi har krav på å få vite sannheten
Artikkelside

krav 2

substantiv intetkjønn

krave 2

substantiv hankjønn

Opphav

av krave (3

Betydning og bruk

tynn, nyfrosset ishinne;
isnåler, issørpe
Artikkelside

krave 3

verb

Opphav

beslektet med kraft (1; opprinnelig ‘bli fast’

Betydning og bruk

om vann: begynne å fryse til
Eksempel
  • vanndammene hadde kravet seg
Artikkelside

bedømmelse

substantiv hankjønn

bedømming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bedømˊmelse eller  bedøm´ming

Betydning og bruk

det å bedømme;
Eksempel
  • en mild bedømmelse;
  • en objektiv bedømmelse;
  • et krav om sakkyndig bedømmelse
Artikkelside

vindisere

verb

Opphav

fra latin ‘gjøre krav på’

Betydning og bruk

i jus: kreve tilbake noe som urettmessig har havnet hos en annen
Eksempel
  • vindisere en stjålet eiendel
Artikkelside

vilje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. evne til bevisst handling eller atferd
    Eksempel
    • ha en sterk vilje;
    • har mennesket en fri vilje?
    • barnet har en egen vilje helt fra start
  2. noe en selv eller en annen ønsker;
    Eksempel
    • gjøre noe mot Guds vilje;
    • trumfe viljen sin gjennom;
    • bøye seg for flertallets vilje;
    • bli valgt til leder mot sin vilje;
    • politikerne må handle etter folkets vilje
  3. noe en har til hensikt;
    Eksempel
    • gjøre noe med vitende og vilje;
    • jeg sa det ikke av vond vilje;
    • det kan jeg ikke med min beste vilje forstå
  4. det å være villig;
    Eksempel
    • vise vilje til samarbeid;
    • det er ikke evnene, men viljen det skorter på;
    • avisen har stor vilje til å avsløre skandaler
  5. mental styrke;
    Eksempel
    • de siste rundene gikk på ren vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik som en ønsker
    • du kan ikke bestandig få viljen din;
    • gutten fikk viljen sin etter mye masing
  • med vilje
    med bevisst hensikt;
    med overlegg
    • jeg såret deg ikke med vilje;
    • kandidaten tapte med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ønske før en dør
    • testamentet er hennes siste vilje;
    • følge noens siste vilje
Artikkelside

siste vilje

Betydning og bruk

siste krav eller ønske før en dør;
Se: vilje
Eksempel
  • testamentet er hennes siste vilje;
  • følge noens siste vilje
Artikkelside

velferdspermisjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

permisjon (1) en har krav på i forbindelse med visse hendelser i livet, for eksempel dødsfall i nær familie eller egen eksamen
Eksempel
  • velferdspermisjon ved fødsel;
  • soldaten fikk velferdspermisjon da faren døde
Artikkelside

velferdsytelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

økonomisk ytelse (1) som velferdsstaten gir til borgere som av ulike grunner har krav på det
Artikkelside

omforme

verb

Betydning og bruk

forme om;
forandre
Eksempel
  • de vil omforme samfunnet;
  • institusjonene ble omformet for å møte tidens krav
Artikkelside

Nynorskordboka 191 oppslagsord

krav 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt krǫf

Tyding og bruk

  1. det å krevje (1);
    noko som blir kravd;
    vilkår
    Døme
    • innfri krava;
    • kome med krav om lønsauke;
    • eit krav om respekt;
    • stille visse krav for å vere med;
    • stå på krava
  2. lovfesta rett til å krevje noko, særleg pengar eller andre verdiar
    Døme
    • ha krav i buet
  3. Døme
    • få krav i posten

Faste uttrykk

  • gjere krav på
    hevde retten til å krevje
    • alle dei tre sønene gjorde krav på arven
  • ha krav på
    ha rett til å krevje
    • ha krav på erstatning
Artikkelside

krav 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krave

Tyding og bruk

heilt nyfrosen is;
isnåler
Artikkelside

krave

krava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg ‘bli fast’; samanheng med kraft (1

Tyding og bruk

  1. om vatn: byrje å fryse til
  2. om elv: bli demd opp av snø og is
Artikkelside

krevje

krevja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt krefja

Tyding og bruk

  1. be om noko på ein myndig måte;
    forlange at noko blir gjort, sett i verk eller liknande;
    gjere krav på
    Døme
    • krevje betaling;
    • ha noko å krevje i buet;
    • krevje lydnad;
    • krevje retten sin
  2. vere naudsynt for at noko skal eksistere, fungere eller lukkast;
    ha til føresetnad
    Døme
    • arbeidet kravde mykje tid;
    • huset krev mykje vedlikehald
  3. vere skuld i eit stort tap;
    Døme
    • ulykka kravde fleire menneskeliv

Faste uttrykk

  • krevje inn
    forlange at noko blir betalt
    • krevje inn skatt;
    • laget kravde inn medlemspengar
  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • krevje sitt
    føre med seg visse krav eller utfordringar
    • eit stort hus med mange barn kravde sitt
Artikkelside

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad eller måte;
    Døme
    • han stiller vasen frå seg på bordet;
    • dei har stilt ut varene sine i vindauget
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    setje i ein viss situasjon
    Døme
    • berre still deg i vegen for dei;
    • ho stilte meg overfor eit vanskeleg val;
    • eg stiller som kandidat ved valet;
    • leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
    • brukt som adjektiv:
      • han er dårleg stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Døme
    • eg stiller meg positiv til endringa
  4. leggje fram
    Døme
    • stille eit spørsmål;
    • stille krav;
    • legen har stilt ein diagnose
  5. skaffe til vegar
    Døme
    • eg kan stille bil til rådvelde;
    • kan de stille med utstyr?
    • dei har stilt ein garanti;
    • partiet stiller liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Døme
    • stille til start
  7. arte seg;
    liggje an
    Døme
    • da stiller saka seg annleis

Faste uttrykk

  • ha noko å stille opp med
    ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noko å hjelpe seg med;
    ha noko å by på eller fare med
    • eg har ikkje noko å stille opp med mot henne;
    • dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside

kravbrev

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krav (1

Tyding og bruk

brev med krav om å betale noko ein skuldar
Artikkelside

siste vilje

Tyding og bruk

siste krav eller ynske før ein døyr;
Sjå: vilje
Døme
  • testamentet er hans siste vilje;
  • følgje den siste viljen til nokon
Artikkelside

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør vilje (1 og kår

Tyding og bruk

  1. noko ein krev stetta for å gå med på noko;
    Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • stille fleire vilkår;
    • ho fekk stillinga under vilkår av at ho fullførte utdanninga
  2. omstende eller tilstand som påverkar framgangen, yteevna eller livskvaliteten til nokon;
    Døme
    • vekse opp under like vilkår;
    • leve under vanskelege vilkår;
    • lågare rente gjev betre vilkår for bedrifta
  3. føresegn i ei avtale, eit regelverk eller liknande
    Døme
    • bli einige om dei økonomiske vilkåra;
    • selje noko med gode vilkår;
    • butikkane skal konkurrere under like vilkår

Faste uttrykk

  • ikkje på vilkår
    aldri i verda
    • ikkje på vilkår om eg skal opp på ei scene
Artikkelside

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning eller åtferd
    Døme
    • ha ein sterk vilje;
    • spørsmålet om mennesket har fri vilje;
    • utvikle sin eigen vilje
  2. noko ein eller nokon ynskjer;
    Døme
    • gjere noko mot Guds vilje;
    • setje viljen sin igjennom;
    • bøye seg for viljen til fleirtalet;
    • gjere noko mot sin vilje;
    • politikarane må følgje viljen til folket
  3. noko ein har til føremål;
    Døme
    • gjere noko med vitande og vilje;
    • det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
  4. det å vere villig
    Døme
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
  5. mental styrke;
    Døme
    • klare noko på rein vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik ein vil
    • denne gongen skal eg få viljen min;
    • jenta fekk viljen sin etter mykje masing
  • med vilje
    med medviten plan;
    med overlegg
    • eg øydela ikkje leiken med vilje;
    • gløyme att noko med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ynske før ein døyr
    • testamentet er hans siste vilje;
    • følgje den siste viljen til nokon
Artikkelside

velferdsteneste, velferdstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. institusjon eller teneste (5) innanfor til dømes arbeidsliv, helse, omsorg eller utdanning, som har som overordna føremål å sikre velferd (1) for folkesetnaden
    Døme
    • alle har krav på grunnleggjande velferdstenester som barnehage og skule;
    • partia er usamde om privatisering av offentlege velferdstenester
  2. organisert verksemd med føremål om å skape velferd (1) og trivnad for ei viss gruppe;
    Døme
    • få i stand velferdsteneste for fiskarar
Artikkelside