Bokmålsordboka
krav 2
substantiv intetkjønn
krave 2
substantiv hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en krave | kraven | kraver | kravene |
intetkjønn | et krav | kravet | krav | kravakravene |
Opphav
av krave (3Betydning og bruk
tynn, nyfrosset ishinne;
isnåler, issørpe