Bokmålsordboka
krave 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krave | kraver | krava | har krava | krav! |
| kravet | har kravet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krava + substantiv | krava + substantiv | den/det krava + substantiv | krava + substantiv | kravende |
| kravet + substantiv | kravet + substantiv | den/det kravede + substantiv | kravede + substantiv | |
| den/det kravete + substantiv | kravete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med kraft (1; opprinnelig ‘bli fast’Betydning og bruk
om vann: begynne å fryse til
Eksempel
- vanndammene hadde kravet seg