Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

kle, klede 2

verb

Opphav

norrønt klæða

Betydning og bruk

ta på klær
Eksempel
- kle seg naken;
- kle seg pent;
- være godt kledd;
- kle av og på seg;
- kle på barna
sørge for klær til
Eksempel
- fø og kle en stor ungeflokk
dekke (2, 1)
Eksempel
- toppen var kledd med skog;
- kle en vegg med sponplater
om klær, framferd: passe (til)
Eksempel
- det kler deg ikke å være sint;
- den kjolen kler deg godt

Faste uttrykk

kle opp
kjøpe nye klær til
kle seg om
skifte klær eller antrekk
kle seg om til middag
kle seg ut
ta på seg uvanlig antrekk
kle seg ut som klovn

Artikkelside

kledelig

adjektiv

Opphav

av kle

Betydning og bruk

som kler en, som tar seg ut

Eksempel

en kledelig kjole;
kledelig beskjedenhet

brukt som adverb
- rødme kledelig

Artikkelside

påkledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å kle på
Eksempel
- hjelpe til med påkledningen
klesdrakt
Eksempel
- barnet vil bestemme påkledning selv

Artikkelside

purpur

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt purpuri, purpura, fra latin; samme opprinnelse som porfyr

Betydning og bruk

rødfiolett fargestoff
tøy eller klær med purpurfarge
Eksempel
- kle seg i purpur

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på

Artikkelside

brunt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brun farge

Eksempel

kle seg i brunt

Artikkelside

rampete, rampet

adjektiv

Betydning og bruk

som en ramp (2);

frekk, pøbelaktig, grov;

uskikkelig, sjuskete

Eksempel

rampete unger;
oppføre seg rampete;
kle seg rampete

Artikkelside

outrert, utrert

adjektiv

Uttale

utreˊrt

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ultrare ‘krenke’; jamfør ultra-

Betydning og bruk

overdreven (1), ytterliggående

Eksempel

ha outrerte meninger;
kle seg outrert

Artikkelside

plagg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt plagg

Betydning og bruk

klede til å ha på kroppen

Eksempel

varme plagg av ull;
kle på barnet plagg for plagg

- hodeplagg
- klesplagg
- ytterplagg

Artikkelside

omkledningsrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom til å kle seg om i

Eksempel

et omkledningsrom i konsertlokalet

Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

kle, klede 3

kleda

verb

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

ha klede på
Døme
- kle på seg;
- kle av nokon;
- kle seg til fest;
- vere godt kledd
syte for klede til
Døme
- fø og kle
trekkje over;
dekkje (1)
Døme
- kle fjellet med furu;
- kle ein spleis;
- kle taket med papp;
- kle veggene med teppe
om klede, framferd: passe, høve for
Døme
- kle ein dress;
- det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

kle opp
kjøpe nye klede til
kle seg om
skifte klede eller antrekk
kle seg ut
ha på uvanlege klede

Artikkelside

purpur

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt purpuri, purpura, frå latin; same opphav som porfyr

Tyding og bruk

raudfiolett fargestoff
tøy eller klede med purpurfarge
Døme
- kle seg i purpur

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på

Artikkelside

påkleding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kle på;

påklednad (1)

Døme

hjelpe til med påkleding

Artikkelside

rigge

rigga

verb

Tyding og bruk

utstyre fartøy med rigg (1)
- brukt som adjektiv
  ei solid rigga skute
gjere klar for;
kle, pynte, stase
Døme
- rigge seg ut;
- rigge seg til;
- rigge scena;
- riggar for ny drift

Faste uttrykk

rigge ned
ta ned
rigge ned master;
dei rigga ned utstyret etter konserten
rigge opp
setje opp
rigge opp utstyr
rigge til
gjere klar

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

brunt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brun farge

Døme

kle seg i brunt

Artikkelside

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
Døme
- ta oska ut av omnen;
- koke lut av oske
fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
Døme
- vulkansk oske

Faste uttrykk

frå oska til elden
frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
kle seg i sekk og oske
vise ytre teikn på sorg eller anger
leggje i oske
brenne ned
reise seg frå oska
bli bygd opp på nytt;
reise seg opp att
laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

Artikkelside

metallisere

metallisera

verb

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

kle ei overflate med eit lag metall (ved sprøyting)

Artikkelside

merle

merla

verb

Opphav

av nederlandsk merlen, marlen

Tyding og bruk

kle tau med surring ved å slå merlestikk med jamne mellomrom

Artikkelside

Side 1 av 11

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 98 oppslagsord

kle, klede 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kledelig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

påkledning

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

purpur

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

brunt

Betydning og bruk

Eksempel

rampete, rampet

Betydning og bruk

Eksempel

outrert, utrert

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

plagg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

omkledningsrom

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 102 oppslagsord

kle, klede 3III

kleda

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

purpur

Opphav

Tyding og bruk

Døme

kle, klede 2

kle, klede 3