Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
39 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
kløyver
,
kløver
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person
eller
maskin som kløyver
som etterledd i ord som
vedkløyver
Artikkelside
kløver
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
klever
,
i betydningen ‘kortslag’ fra
tysk
eller
fransk
,
av
latin
trifolium
‘treblad’
;
beslektet med
kleime
(
2
II)
Betydning og bruk
slekt av planter med rød, hvit eller gul
krone
(
1
I
, 6)
i
erteblomstfamilien
;
Trifolium
som etterledd i ord som
firkløver
hvitkløver
rødkløver
spillkort merket med svarte kløverblad
Eksempel
spille ut kløver
;
melde
kløver
;
kløver
er trumf
Artikkelside
kløyve
,
kløve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kljúfa
Betydning og bruk
dele i to med øks, kile
eller lignende
Eksempel
kløyve
ved
;
kløyve en kubbe til småflis
stykke opp i flere deler
;
skille
(
2
II)
,
dele
(
2
II)
Eksempel
landet var kløyvd av fjorder
;
øya ligger midt i elva og kløyver den
brukt som adjektiv
kløyvd tunge
i overført betydning: skape
splittelse
Eksempel
saken kløyver bygdesamfunnet
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på
-e
eller
-a
avhengig av om ordet er et
jamvektsord
eller
overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si
‘å væra’
, men
‘å skrive’
Artikkelside
kløv
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klyf
;
av
kløvje
Betydning og bruk
todelt
bør
(
1
I
, 1)
som henges over ryggen på lastedyr
Eksempel
binde
kløva
på hesten
Artikkelside
kløyv
1
I
,
kløv
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
se
kløyv
(
2
II)
Betydning og bruk
sprekk i berg, tre
eller lignende
Eksempel
en kløyv i trestammen
Artikkelside
spar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
spansk
espada
‘sverd’
Betydning og bruk
kortfarge eller spillkort merket med svarte, stiliserte spadeblad
;
jamfør
hjerter
,
ruter
(
1
I)
og
kløver
(
2
II
, 2)
Eksempel
spar
er trumf
;
kaste en
spar
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet
;
kulør
Eksempel
alle regnbuens
farger
;
rommet er malt i lyse
farger
;
skifte
farge
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
stoff eller oppløsning med en viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vannfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
Eksempel
melde en
farge
;
følge
farge
preg
(1)
Eksempel
aviser med en bestemt politisk
farge
Faste uttrykk
bekjenne farge
i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
i overført betydning
: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
være varsom med å bekjenne farge i politikken
de norske fargene
fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
laget forsvarer de norske fargene
sette farge på
friske opp
sette farge på byen
;
tilhengerne satte farge på kampen
ta farge av
bli preget av
barn tar farge av omgivelsene
vise farge
åpenbare hva en står for eller er god for
juniorene viser farge i EM
;
politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside
kløvereng
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eng der
kløver
(
2
II
, 1)
dominerer
Artikkelside
firkløver
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blad av
kløver
(
2
II
, 1)
med fire småblader i stedet for normalt tre
Eksempel
å finne
firkløver
betyr lykke
Artikkelside
hvitkløver
,
kvitkløver
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kløver
(
2
II
, 1)
med hvit blomst
;
Trifolium repens
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
kløver
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
klever
,
i tydinga ‘kortslag’ frå
tysk
eller
fransk
,
av
latin
trifolium
‘treblad’
;
samanheng med
kleime
(
2
II)
Tyding og bruk
slekt av planter med raud, kvit eller gul
krone
(
1
I
, 6)
i
erteblomsterfamilien
;
Trifolium
som etterledd i ord som
firkløver
kvitkløver
raudkløver
spelkort merkte med svarte kløverblad
Døme
spele ut kløver
;
melde kløver
;
kløver er trumf
Artikkelside
kløv
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klyf
;
av
kløvje
Tyding og bruk
todelt
bør
(
1
I
, 1)
som ein legg over ryggen på lastedyr (særleg hest
eller
rein)
sal til å hengje todelt bør på
;
kløvsal
Artikkelside
spar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
spansk
espadas
‘sverd’
;
samanheng
med
spade
(
1
I)
Tyding og bruk
kortfarge eller spelkort med svarte, stiliserte spadeblad som symbol
;
jamfør
hjarter
,
ruter
(
1
I)
og
kløver
(2)
Døme
spar er trumf
;
kaste ein spar
Artikkelside
vri
2
II
,
vride
vrida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríða
Tyding og bruk
snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage
eller
mistar forma
;
dreie
(1)
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
vri
nøkkelen om i låsen
;
eg har
vride
graset av gulrota
;
ho vrei på hovudet
;
han vrei kneet ut av ledd
;
vri
hendene i hjelpeløyse
;
vri
opp dei våte kleda
brukt som
adjektiv
:
krokete og vridne bjørker
føre noko i ei ny retning
Døme
vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
gje ein forvridd framstilling av noko
Døme
vri
det til slik at hine fekk skulda
;
vri
og vrengje på alt som blir sagt
i kortspel: skifte farge (etter visse reglar)
;
jamfør
vriåttar
Døme
han vrei til kløver
Faste uttrykk
vri seg
snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
vri
seg i smerte
;
eg låg og
vrei
meg utan å få sove
;
han sit og vrir seg på stolen
freiste hardt å kome unna
vri
seg unna alle tillitsverv
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet
;
let
,
kulør
(1)
Døme
fargane raudt og blått
;
lyse og mørke fargar
;
skifte farge
;
huset er lyst på farge
;
ho hadde fått farge etter ein dag i sola
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vassfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
motspelaren følgjer fargen
preg
(1)
Døme
ha ein politisk farge
Faste uttrykk
dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside
firkløver
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blad av
kløver
(1)
med fire småblad i staden for normalt tre
Døme
firkløver symboliserer hell og lykke
Artikkelside
kløvereng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eng der det mest er
kløver
(1)
Artikkelside
kløveress
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ess
(
2
II
, 1)
i kortfargen
kløver
(2)
Artikkelside
alsikekløver
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kløver
Tyding og bruk
(fôrplante av) art av slekta kløver
;
Trifolium hybridum
Artikkelside
hjarter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Herzen
‘hjarter’ og
fransk
coeur
‘hjarte’
Tyding og bruk
kortfarge eller spelkort uttrykt med raude
hjarte
(4)
;
jamfør
kløver
(2)
,
ruter
(
1
I)
og
spar
(
1
I)
Døme
to sikre stikk i
hjarter
;
melde
hjarter
;
spele ut ein
hjarter
;
leggje liten
hjarter
frå bordet i første stikk
;
sitje med fem
hjarter
;
hjarter
ti
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100