Artikkelside

Bokmålsordboka

kløver 2

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kløverkløverenkløverkløverekløverne

Opphav

fra lavtysk klever, i betydningen ‘kortslag’ fra tysk eller fransk, av latin trifolium ‘treblad’; beslektet med kleime (2

Betydning og bruk

  1. slekt av planter med rød, hvit eller gul krone (1, 6) i erteblomstfamilien;
    Trifolium
  2. spillkort merket med svarte kløverblad
    Eksempel
    • spille ut kløver;
    • melde kløver;
    • kløver er trumf