Bokmålsordboka
kløvje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kløvje | kløvjer | kløvja | har kløvja | kløvj! |
| kløvjet | har kløvjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kløvja + substantiv | kløvja + substantiv | den/det kløvja + substantiv | kløvja + substantiv | kløvjende |
| kløvjet + substantiv | kløvjet + substantiv | den/det kløvjede + substantiv | kløvjede + substantiv | |
| den/det kløvjete + substantiv | kløvjete + substantiv | |||