Bokmålsordboka
kløyver, kløver 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kløver | kløveren | kløvere | kløverne |
| en kløyver | kløyveren | kløyvere | kløyverne |
Betydning og bruk
person eller maskin som kløyver
- som etterledd i ord som
- vedkløyver