Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
154 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

jobbe

verb

Betydning og bruk

  1. ha jobb;
    Eksempel
    • jobbe i skolen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengene
  2. drive kortsiktige, dristige spekulasjoner;
Artikkelside

for full stim

Betydning og bruk

for fullt;
for full fart;
av alle krefter;
Se: stim
Eksempel
  • båten går for full stim;
  • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdig til jul
Artikkelside

stim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk steam

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • for full stim
    for fullt;
    for full fart;
    av alle krefter
    • båten går for full stim;
    • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdig til jul
  • få opp stimen
    sette opp farten;
    øke innsatsen eller forbedre prestasjonen
  • i god stim
    i høy fart;
    i en periode med fin framgang
    • laget er inne i en god stim
Artikkelside

fruktbar

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fruktbar jord;
    • fruktbare daler;
    • fruktbare planteslag
  2. som har evne til å få avkom;
    som lett blir med foster;
    Eksempel
    • kvinner i fruktbar alder;
    • grisen er et fruktbart dyr
  3. i overført betydning: produktiv (2), hensiktsmessig, nyttig
    Eksempel
    • et fruktbart samarbeid;
    • en lite fruktbar hypotese;
    • en fruktbar måte å jobbe på
Artikkelside

krysskulturell

adjektiv

Opphav

av kryss (1

Betydning og bruk

på tvers av eller mellom to eller flere kulturer
Eksempel
  • jobbe med krysskulturell kommunikasjon;
  • et krysskulturelt ekteskap
Artikkelside

spise av lasset

Betydning og bruk

ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for;
Se: lass, spise
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    • gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    • ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

stå på

Betydning og bruk

Se: på, stå
  1. hende, foregå
    Eksempel
    • hva er det som står på her?
    • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
  2. henge i;
    jobbe hardt
    Eksempel
    • de jobber og står på for å rekke fristen
Artikkelside

askepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Betydning og bruk

  1. som egennavn: karakter i folkeeventyr som blir sett ned på og må jobbe hardt, men som ender med å vinne prinsens hjerte
    Eksempel
    • Askepott og den onde stemoren
  2. i overført betydning: person som opplever lignende status eller hendelser som hovedkarakteren i eventyret om Askepott
    Eksempel
    • kjenne seg som en askepott
Artikkelside

tredjehver

determinativ kvantor

Betydning og bruk

hver tredje i en rekkefølge
Eksempel
  • jobbe tredjehver helg
Artikkelside

Nynorskordboka 73 oppslagsord

jobbe

jobba

verb

Tyding og bruk

  1. ha jobb;
    Døme
    • jobbe i skulen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengane
  2. drive med kortsiktige spekulasjonar;
Artikkelside

ete av lasset

Tyding og bruk

ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for;
Sjå: ete, lass
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • den svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

for full stim

Tyding og bruk

for fullt;
for full fart;
av alle krefter;
Sjå: stim
Døme
  • båten går for full stim;
  • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
Artikkelside

stim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk steam

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • for full stim
    for fullt;
    for full fart;
    av alle krefter
    • båten går for full stim;
    • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
  • få opp stimen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller betre prestasjonen
  • i god stim
    i høg fart;
    i ein periode med fin framgang
    • laget er inne i ein god stim
Artikkelside

dugnadsvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vilje til å jobbe dugnad;
Døme
  • ho er imponert over dugnadsviljen som blir vist
Artikkelside

dugnadsånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vilje og evne til til å jobbe dugnad;
Døme
  • den norske dugnadsånda
Artikkelside

travel

adjektiv

Opphav

kanskje same opphav som fransk travail ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. som har mange plikter og difor er svært oppteken;
    Døme
    • ein travel kvardag;
    • statsministeren har det travelt før valet
    • brukt som adverb:
      • vere travelt oppteken med noko
  2. som har hastverk
    Døme
    • i dag har vi det ikkje så travelt;
    • få det travelt med å kome seg av garde
  3. som har mykje aktivitet;
    Døme
    • fredag er travlaste dagen i butikken;
    • ein travel by
  4. som rører seg etter måten fort
    Døme
    • gå med travle skritt;
    • jobbe med travle hender
Artikkelside

askepott

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet på eventyrfiguren Askepott; jamfør tysk Aschenputtel

Tyding og bruk

  1. som særnamn: karakter i folkeeventyr som blir sett ned på og må jobbe hardt, men som endar med å vinne hjartet til prinsen
    Døme
    • Askepott dansa med prinsen
  2. i overført tyding: person som opplever liknande status eller hendingar som eventyrfiguren Askepott;
    Døme
    • kjenne seg som ein askepott
Artikkelside