Avansert søk

47 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • befinne seg i en trengt posisjoni en vanskelig stilling;
    • et ledds posisjon i setningen
  2. sted der et fartøy befinner seg
    Eksempel
    • i posisjon nordvest av Island;
    • bestemme et skips posisjon
  3. Eksempel
    • innta en klar posisjon i en sak
  4. ansett stilling
    Eksempel
    • arbeide seg fram til en posisjon i samfunnet

krone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  10. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

øyhopping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter engelsk island-hopping

Betydning og bruk

det å reise fra øy til øy (som turist i et område med mange øyer);
jamfør øyloffing

vulkanutbrudd, vulkanutbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at glødende lava, gasser og aske fra jordens indre trenger ut fra en vulkan (1) med stor kraft
Eksempel
  • Island har mange vulkanutbrudd

vissøre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir; jamfør øre (2

Betydning og bruk

  1. i norrøn tid: faste inntekter for kongen i Norge og på Island
  2. i norrøn tid og senere: skatt til kongen fra landsdeler som ikke stilte leidang (1)

vesterhavsøy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form flertall, om norrøne forhold: de øyene i vest som ble kolonialisert fra Norge i vikingtiden og senere, dvs. Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Færøyene (og Island)
Eksempel
  • Norge med vesterhavsøyene

islandssild

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stor sild som blir fanget utenfor Island

landnåm

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt landnám

Betydning og bruk

det å tilegne seg ubebodd land
Eksempel
  • gjøre landnåm;
  • det norske landnåmet på Island

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opprinnelig ‘som kommer fra nord’

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder den gamle vestnordiske kulturen i Norge, på Island og i de norske utbygdene i vest i middelalderen
Eksempel
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesagaene er perlene i den norrøne litteraturen

norrønt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nordgermansk språk hovedsakelig brukt i Norden og på Island og Færøyene i vikingtiden og deler av middelalderen (ca. 800–1350);
Eksempel
  • lære seg norrønt

Nynorskordboka 23 oppslagsord

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

furore

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av latin furor ‘raseri’; samanheng med furie

Tyding og bruk

stormande fagning;
stor lykke;
Døme
  • ho vekte furore som songstjerne

Faste uttrykk

  • gjere furore
    vekkje oppsikt
    • Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball

øyhopping

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk island-hopping

Tyding og bruk

det å reise frå øy til øy (som turist i eit område med mange øyar);
jamfør øyloffing

vissøyre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víseyrir; jamfør øyre (1

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: faste inntekter for kongen i Noreg og på Island
  2. i norrøn tid og seinare: årleg skatt til kongen frå landsdelar som ikkje stilte leidang (1)

vesterhavsøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form fleirtal, om norrøne forhold: dei øyane i vest som vart koloniserte frå Noreg i vikingtida og seinare, det vil seie Shetland, Orknøyane, Hebridane, Man, Færøyane (og Island)
Døme
  • Noreg med vesterhavsøyane

gjere furore

Tyding og bruk

vekkje oppsikt;
Sjå: furore
Døme
  • Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball

sagaøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: Island

mellomlanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei kort mellomlanding på Island

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

islendar

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Island

Tyding og bruk

tjukk ullgenser med enkelt, tofarga mønster