Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
131 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

humør

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk humeur; samme opprinnelse som humor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i dårlig humør;
    • være i strålende humør;
    • humøret var på topp
  2. Eksempel
    • ha et lyst humør
  3. lys sinnsstemning, godt lune
    Eksempel
    • være ute av humør;
    • miste helt humøret;
    • ta motgangen med humør
Artikkelside

ulage, ulag

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lag

Betydning og bruk

  1. dårlig form;
    dårlig humør
    Eksempel
    • han har vært i ulage i det siste
  2. Eksempel
    • magen kom i ulage;
    • motoren er i ulage
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Betydning og bruk

  1. i dårlig humør;
    Eksempel
    • være tverr og mutt;
    • et tvert øyekast
  2. Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Eksempel
    • ferja var tverr bak
Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyseste årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår;
    • har dere en litt lysere blåfarge?
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue
Artikkelside

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • han er dårligere til beins enn før;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet
Artikkelside

rall

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

betydning 1 av ralle (2, betydning 2 av ralle (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de hygget seg med drikke og god rall
  2. godt humør;
    god stemning
    Eksempel
    • det var mye rall og gøy på festivalen

Faste uttrykk

  • på rall
    1. på rangel (1
      • de var på rall i helgen
    2. på reise;
      på rek
      • hun var ute på rall hele sommeren
Artikkelside

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer eller  indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. enkelt element som viser tilstanden i et (større) forhold som en ikke kan måle direkte;
    Eksempel
    • lav blodprosent er en indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger;
    • at han synger for seg selv, er en indikator på godt humør
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer
Artikkelside

opphisselse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hissig eller forarget humør
    Eksempel
    • uro og opphisselse
  2. seksuell lyst
    Eksempel
    • seksuell opphisselse
Artikkelside

zeugma

substantiv intetkjønn

Uttale

seu´gma, søy´gma eller  sæu´gma

Opphav

fra gresk ‘forbindelse’

Betydning og bruk

stilfigur der en sideordner to ledd som ikke er vanlig å sideordne på grunn av semantiske eller syntaktiske forskjeller
Eksempel
  • ‘dra av gårde i solskinn og godt humør’ er et eksempel på zeugma
Artikkelside

i vigør

Betydning og bruk

frisk og sterk; i godt humør;
ved god helse;
Se: vigør
Eksempel
  • han er gammel, men i full vigør;
  • i går var jeg syk, men i dag er jeg tilbake i vigør
Artikkelside

Nynorskordboka 61 oppslagsord

humør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk humeur; same opphav som humor

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i strålande humør;
    • vere i dårleg humør;
    • heile turen var humøret på topp
  2. Døme
    • ha eit lett humør
  3. lys sinnsstemning, godt lune, lett hug
    Døme
    • vere i humør;
    • det er humør over han;
    • ta noko med humør
Artikkelside

ulag

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lag

Tyding og bruk

  1. dårleg form;
    dårleg humør
    Døme
    • ho er i ulag i dag
  2. Døme
    • heile kroppen kom i ulag;
    • økonomien er i ulag
Artikkelside

tverrskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere tverr (1) og dårleg i humør
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Tyding og bruk

  1. i dårleg humør;
    Døme
    • vere tverr og vrang å ha med å gjere;
    • eit tvert blikk
  2. Døme
    • ei tverr vending til høgre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Døme
    • båten er tverr bak og spiss framme;
    • den tverre enden på blyanten
  4. som snur eller går nokså vinkelrett til sides;
    Døme
    • ein tverr strek;
    • ein tverr sving
Artikkelside

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lysaste årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår;
    • eg vil ha ein lysare farge
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge
Artikkelside

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort
Artikkelside

rall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tyding 1 av ralle (2; tyding 2 av ralle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gav seg i rall med henne;
    • dei hygde seg med mat og god rall;
    • røde og rall
  2. godt humør;
    god stemning;
    Døme
    • mykje rall og gøy

Faste uttrykk

  • på rall
    1. på rangel (1
      • han var på rall heile helga
    2. på reise;
      på rek (1)
      • katten er ute på rall;
      • han drog på rall og fisketurar
Artikkelside

vanlegvis

adverb

Tyding og bruk

som oftast;
i regelen;
til vanleg
Døme
  • vanlegvis er eg i godt humør;
  • arbeidet sluttar vanlegvis klokka 16
Artikkelside

i vigør

Tyding og bruk

frisk og sterk; i godt humør; ved god helse;
Sjå: vigør
Døme
  • ungen er i vigør frå tidleg om morgonen;
  • ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis
Artikkelside

vigør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘livskraft, styrke’

Faste uttrykk

  • i vigør
    frisk og sterk; i godt humør; ved god helse
    • ungen er i vigør frå tidleg om morgonen;
    • ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis
Artikkelside