Artikkelside

Bokmålsordboka

humor

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en humorhumorenhumorerhumorene

Opphav

gjennom tysk og engelsk; fra latin humor ‘væske’

Betydning og bruk

  1. tilbøyelighet til å oppfatte (og uttrykke) det morsomme i en situasjon;
    sans for det komiske
    Eksempel
    • være blottet for humor;
    • han har barnslig humor;
    • hun mangler humor
  2. ytring, framstilling eller lignende som er preget av humoristisk sans;
    komiske trekk
    Eksempel
    • publikum forstod ikke humoren i stykket;
    • boka er preget av frodig humor

Faste uttrykk

  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor